Don’t jinx it!

Note to self; skryt aldri av at ting går bra eller er fint!

Poden våkner, det skiftes og trilles opp til bilen. Vi er klare for venninneheng i Sandvika og Lillemann skal slites ut litt sånn at han kanskje kan sovne til kvelden igjen, sånn som han pleier. Dieselvarmeren har fått stå og gå et kvarters tid, så bilen er varm og god og bør starte som ei kule. Vel, det gjør den altså ikke… Den gnikker seg til «Tomt for strøm» på dashbordet og jeg synker sammen i førersetet. Are you kidding with me? Dette er bare dårlig gjort!

Jeg stresser inn i huset og henter batterilader, ringer Ingeniøren og spyr edder og galle inn i handsfreen mens jeg løper opp til gråtende unge, langt kjøligere bil og flatt batteri. Vi skulle nå vært i Sandvika, og alle som kjenner meg vet at jeg får lette nervøse sammenbrudd av å ikke rekke avtaler. Ingeniøren forklarer på ingeniørers vis hvordan batteriladeren skal settes opp og så kommer den fatale beskjeden; så må du vente i en 5-10 minutter. HÆ??? Vente? Nå? Jeg skulle jo vært et sted! Hadde jeg kunnet slenge på røret så hadde jeg gjort det nå, men det er jo dessverre et effektivt virkemiddel som forsvant for lenge siden. Lillemann begynner å bli mildt sagt lei og bilen starter ikke på de to neste forsøkene heller, så naboen tilkalles og startkabler letes frem. Bare ett problem – jeg finner ikke batteriet i naboens bil! Hva f…! Dette skal jeg jo jeg kunne fikse! Vi har jo øvd!!!

Ingeniøren ringes opp igjen og konstaterer at nei, det batteriet finner du nok ikke uten litt mer verktøy. For en drittbil! Naboen underholder Lillemann mens jeg roper til Ingeniøren; «Her holder jeg hus og heim og unge og deg i hevd hver j…. dag, og så klarer ikke du å sørge for at bilen min starter når jeg skal ut å kjøre en gang!» Jeg trykker skikkelig hardt på telefonskjermen, takker naboen for hjelpen og triller Lillemann brått og brutalt gjennom snøstormen til blomsterbutikken. Får jeg ikke dratt ut til folk og fine ting, så skal jeg nå vertfall ha det fint rundt meg!

Og mens vi trosser vær og vind lærer jeg Lillemann en av livets viktigste leveregler; når vi har skjelt ut pappa ekstremt ubegrunnet må vi alltid ringe og be pent om unnskyldning etterpå…

God helg fra meg til meg

God helg fra meg til meg – og litt til deg!

Advertisements

3 thoughts on “Don’t jinx it!

  1. Du er utrolig god til å skrive, Janne! Moro å følge deg i din fargerike hverdag…. Klem Elisabeth

  2. Tusen takk, Elisabeth! Så gøy at du følger med!!! Tror egentlig ikke hverdagen min er mer fargerik enn noen andres, men med en stor porsjon av mammas fantasi og egen evne til å se humor og selvkritikk på de underligste steder så blir det fort ganske morro!!! Hils Bassen!!!

  3. På vegne av bilen min (Herr Toyota); beklager bortgjemt batteri. Og bare så du vet det, allerede dagen etter hadde jeg glemt hvordan jeg åpnet panseret…… Inkompetent hilsen nabodama

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s