Hvor skal vi gå?

Hva syns jeg er det viktigste med morsrollen? Er det å alltid ha kontroll på alt? Skape et perfekt menneske etter mine standarder? Lykkes som den perfekte pedagog? Skape et kjønnsnøytralt barn – en hin? Legge en god base for videre utvikling? Passe på at han aldri slår seg? At Lillemann blir en sunn sjel i et sunt legeme? Eller er det å være den trygge havnen?

Jeg tror det er litt av det meste og mye av noe. Da jeg fikk vite at vi skulle få en sønn ble jeg helt lammet av panikk. Jeg kan jo virkelig ikke noe om gutter, og hvordan skulle jeg klare å lære han at porno er en styggedom han må forstå rekkevidden og alvoret med? Jeg skulle få et bittelite nurk, og porno var altså det første jeg fryktet. Ingen skal si at jeg ikke er mitt ansvar som guttemamma bevisst vertfall… Jeg tenkte også på at jeg ikke kom til å få ta spesielt stor del i planleggingen av bryllupet hans, og at jeg ikke ville bli like involvert når han venter sine barn. For det finnes noen bånd som er til for å brytes og slakkes litt på etterhvert som barna vokser opp, og båndet mellom mor og sønn er kanskje et sånt ett. Jeg ønsker jo selvsagt at han for alltid skal syns at jeg er helt fantastisk, men det er helt greit om han ikke kommer hjem med et bittelite koneemne på under 1,60 med pinnekort, mørkt hår om noen år. Men om han viderefører noen av våre tradisjoner og snakker varmt om sin morsomme, trygge og fine barndom – da skal jeg både juble og felle en liten gledeståre.

Jeg tror at veien dit både er vanskelig og lett på en og samme tid. En av nøklene er sikkert å ikke stresse og presse gjennom hygge, men nyte de små øyeblikkene og skape den gode stemningen der det passer. Jeg tror ikke jeg lykkes ved å ha et rigid mat- og TV-regime eller ved å planlegge hvert sekund i Lillemanns liv. Jeg tror han vokser på å ikke alltid vite hva som skal skje og ved å bli plassert i ulike miljøer med ulike mennesker så ofte han tåler det. Han trenger å se at mamma og pappa elsker hverandre og kysser på en helt vanlig tirsdag. Han må kjede seg og sitte alene med lekene sine. Vi må leke ute og inne, med akebrett og ski, klosser og puslespill. Kanskje skal jeg en gang snike meg innom FRP-lekehylla i butikken også (de fargerike plastlekene som blinker og uler og lager en masse spetakkel) og ikke bare holde meg til SV-lekene vi sverger til i dag (alt er av tre og selvsagt svært pedagogisk korrekte…).

Jeg håper så inderlig at jeg klarer å få han til å syns at det å gå på ski er noe vi gjør fordi det er morsomt og ikke «fordi det er god trening» som en åtteåring sa på NRK her om dagen. Jeg håper at jeg klarer å skape en liten Hellstrøm som ikke bare tør å smake på masse forskjellig mat, men som også lar seg fasinere av det å forberede og tilberede maten. Jeg håper han vil gå på skolen ikke bare fordi han må, men fordi han faktisk er vitebegjærlig og ønsker å lære noe. Jeg håper han blir et menneske som nyter å være sammen med andre mennesker og får en trygg og stabil vennegjeng. Men hvordan i all verden lykkes man i det?

Det er jo her man blir helt blank! Det følger jo ikke med et eneste lite skriv med det nye mennesket og veiene til Rom virker å være i et helt uendelig antall. Skal jeg kjøre mammas kjønnsnøytrale linje med dukker og verktøykasser og grønne velourklær til både gutt og jente, eller skal jeg la han være lyseblå og beige og leke med bilene han elsker over alt på denne jord? Skal jeg bare kjøpe organisk og økologisk og jeg-vet-ikke-hva eller skal jeg nyte synet av gutten innsmurt i pesto mens han suger i seg spaghetti som en ekte italiener? Skal han bare sove i senga si og aldri sitte på fanget gjennom dagen, eller skal vi kose oss med en times formiddagshvil sammen i foreldresenga som vi nettopp gjorde og glede oss over at vi enda har noen dager sammen før hverdagen innhenter oss?

Nei æsj, jeg tror jeg bare går for å være den trygge havnen jeg, og så får det andre komme som det kommer. Hvis det betyr at vi fortsetter å ha verdens blideste, supersosiale, tålmodige, nysgjerrige, musikkelskende og tøysete sønn, så er jeg skikkelig fornøyd med jobben vi gjør som foreldre jeg!

Kveldstørk ved peisen - praktisk og hyggelig på en gang!

Kveldstørk ved peisen – praktisk og hyggelig på en gang!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s