Antikviteter og snurrepiperier – eller søppel som man også kan kalle det…

Loft er livsfarlig. Ikke fordi man kan dette ned fra det eller på annen måte skade seg, men loft er det samme som «ute av syne, ute av sinn». Vi har loft. Vi har maaaaange ting på vårt loft. Mange ting vi ikke vet at vi har.

Vi er så heldige at vi har en liten sønn som sover to timer i strekk midt på dagen. Det slår sjeldent feil og i dag bestemte Ingeniøren og jeg oss for at vi skulle benytte denne tiden på loftet. Eller, jeg bestemte og Ingeniøren var enig. Han har nemlig klaget over den absurde mengder ting vi har på loftet siden vi flyttet hit, jeg har holdt meg i etasjene under. Jeg har hele tiden ment at det som eventuelt må være av rot på det loftet, det må være Ingeniøren sitt. Han er tungt arvelig belastet med samlemani og kasteangst og det er kun kort tid siden jeg fikk han til å kaste kartene over Nord-Trøndelag med opptegnet ett-eller-annet fra en NATO-øvelse de hadde da han var i Forsvaret. For 15 år siden… Klart de kan komme til nytte en gang!

Egentlig er han helt uskyldig og bør ikke klandres på noen som helst måte for at han i stor grad ikke evner å kaste ting. En av de første gangene jeg besøkte mine svigerforeldre geleidet Ingeniøren meg ned i kjelleren. Der sto det en fiks ferdig bruktbutikk! Det var åtte bærplukkere, 15 kaffeservicer, 28 kjeler, en sofagruppe rundt et bord og en død plante. Rad og rekke med IVAR-hyller fra IKEA fylt med gjenstander fra besteforeldres levde liv. Det dumme var at det var ytterst få som fikk tilgang til denne bruktbutikken og omsetningen lå på et nullpunkt. Til alles overraskelse har Svigermor kvittet seg med minst 19 av kjelene og alle bærplukkerne. Den nye leiligheten har nemlig ikke et egnet bruktbutikklokale og Svigerfar er meget fornøyd. At han i tømmingen av ett av de sikkert fem lagrene de leide rundt i Oslo og omegn, kom til skade for å kaste de gamle melkespannene og et par tre andre flotte antikviteter, kommer han dog aldri til å få glemme, men det trenger han ikke meg til å påpeke…

Til min store overraskelse og forferdelse var det jeg som hadde flest esker på loftet. Når skjedde det? Jeg merker at jeg ikke kan annet enn å bli lett undrende over at jeg har flyttet på en eske med tomme ringpermer fra barndomshjemmet og innom ikke mindre enn 7 forskjellige hjem! Det er bare å beklage overfor alle dere som har hjulpet meg, flere av dere har garantert båret samme esken flere ganger uten at jeg har åpnet teipen en eneste gang. Så nå er loftet strippet for tomme permer, gamle kart, elektriske varmeputer fra 70-tallet, et utall reklamesekker og en eske med VHS-kasetter (etter lange diskusjoner ble vi enige om at vi nok ikke kom til å prøve å se de igjen). Og vi har bare bodd her ett år! Fra nå av skal kun vinterklær opp og sommerklær ned, et loft krever sitt system. Min aller beste excel-liste-venninne har en egen liste med ting hun kanskje kan komme til å glemme hvor ligger. Jeg håper jeg kan styre unna den en liten stund til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s