Morsdagssukk

Feministen min er borte! Jeg har lett etter henne i hele dag, men hun er helt umulig å finne! Hun pleier å sitte et sted mellom hjertet og hjernen og rope høyt ut når noe er feil eller bare ikke føles riktig, men i dag er hun ikke å se eller høre noe sted. Tipper hun gruer seg til å begynne å jobbe i morgen hun også…I går gikk jeg og felte tårer for Marit, Astrid og de andre jentene på skilandslaget. I dag feller jeg tårer for meg selv. Dagen da det virkelige mammalivet, med dårlig samvittighet, tidsklemme og vanskelige valg begynner, har kommet. Den dagen som virket så vanvittig fjern for over ett år siden da permisjonen begynte. Dagen for mammas retur til utenforverdenen. Og jeg klarer ikke å finne en eneste fornuftig grunn til å forlate Lillemann i morgen tidlig. Altså, jeg skjønner at det i seg selv er god nok grunn for å komme seg ut, og at vi trenger pengene og alt det der, men hvorfor har ingen sagt at det skal føles så feil og vondt?

Disse barna kommer med overraskende tynn bruksanvisning, og selv om det er skrevet en vanvittig mengde ord om foreldrerollen og mammalivet, så har jeg til gode å føle at man noen gang blir forberedt på hvordan det faktisk er. Jeg har argumentert og kjempet for obligatorisk pappaperm, og jeg mener fortsatt at det eneste riktige er å låse en vesentlig del av foreldrepermisjonen til mannen. Jeg er 100% sikker på at Ingeniøren vil mestre oppgavene han nå får med bravur og at både han, og forholdet mellom far og sønn, vil vokse i løpet av de neste ukene. Jeg gleder meg over at jeg om få dager ikke har oversikt over stellebaggens innhold og at jeg en dag skal lure litt på hva Lillemann egentlig spiser eller når han sover, men jeg gruer meg til å ikke få mer enn en litt lang time sammen med han hver dag. Jeg gruer meg til å liste meg ut om morgenen så ikke resten av familien skal våkne. Jeg gruer meg til å ikke lenger kunne ta en formiddagshvil med Lillemann hvor han våkner som ett eneste stort smil fordi mamma ligger ved siden av han. Jeg gruer meg til å ikke høre Ma-ma-ma-ma-ma-ma-ma som et slags sound track til alt jeg gjør.

Jeg trodde det skulle føles godt å få tilbake livet mitt. At jeg skulle føle at det var på tide når dagen endelig kom. At hver celle i kroppen min skulle skrike etter voksensamtaler og egentid på toalettet, men nå er jeg bare redd. Redd for å gå glipp av for mye, redd for å se de første skrittene på film og høre den første setningen i telefonen. Jeg klarer ikke å planlegge noe for helgene fremover, jeg sitter bare og føler meg nummen. Det er akkurat som om livet mitt slutter i dag – og så begynner noe annet, noe jeg ikke vet hva er. Jeg klarer ikke å slutte å være imponert over alle de kvinnene som til alle tider har måttet reise langt bort fra barna sine for å jobbe, eller de som må ta triple skift for å få det til å gå rundt. De mødrene som har gitt opp alle drømmene sine for å ta seg av familien. De som må ta farvel med barna sine og overlate fremtiden deres til andre. De som gir bort den største gaven i livet og lar en annen kvinne få bli mor. Jeg klarer ikke slippe tanken på min egen bestemor som oppdro sin sønn alene under krigen og som nektet å la seg knekke av skammen over å være alenemor. Eller mormor som mistet to små gutter og aldri har hatt en grav å gå til. Mødre er så sterke og viktige, og nå er jeg en del av den klubben, men jeg føler meg slettes ikke sterk.

Jeg håper jeg strekker til, både på jobben og her hjemme. Jeg håper jeg slipper unna med bare litt dårlig samvittighet og bare litt tidsklemme. Jeg håper jeg rekker å se mannen min for den han er og være kjærsten hans en gang i blant. Og så håper jeg at jeg rekker å slå meg selv på skuldra og si at jeg strekker til av og til.

Gratulerer med morsdagen, alle fine mødre der ute! Nyt dagen og si fra hvis dere finner en liten, bortkommen feminist et sted – det er mulig hun hører til hos meg og jeg akter å ha henne med meg i morgen tidlig…

007

Lillemann har plukket ut kortet helt selv og mor måtte gråte en skvett…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s