Prøverørsforeldre

Noen ganger settes livet på hold. Alle planer, alle drømmer, alt annet man vil gjøre må vike og vente. Å vente på å bli gravid er en sånn tålmodighetsprøve. Å vente på at helsevesenet skal gjøre deg gravid, er kanskje enda tyngre.

Helt fra jeg møtte Ingeniøren første gang har jeg visst at jeg på et tidspunkt måtte inn på Rikshospitalet som pasient. Og ikke en hvilken som helst pasient, men en med et brennende ønske om å få barn. Et ønske som bare blir sterkere og sterkere jo lengere man må vente. Og vente – det må man. Mye. Man venter på time, man venter på eggløsning, man venter på slimhinner og på prøvesvar. Jeg trodde aldri jeg i så stor grad måtte ha stålkontroll på når jeg skulle ha mensen, og enda mindre ringe til noen og fortelle om det! Første gang man står i lunsjen og ringer til en vilt fremmed Engel for å fortelle henne at Tante Rød er på besøk, ja da er man ikke akkurat skyhøy i hatten!

Omlag fem sekunder etter at jeg hadde skiftet status på Facebook fra forlova til gift endret annonsørene seg fra «Lån til Bryllupet» til «Billige barnevogner». Relativt perifere mennesker fikk det for seg at de kunne spørre meg om familieforøkelse og konstatere lattermildt at «dere blir jo ikke akkurat yngre» og jeg følte at alle studerte magen min inngående med dårlig skjult undring. Det var ingenting jeg ønsket meg mer enn å kjenne små spark eller se på tapet til barnerommet, men ting tok tid. Det var aldeles ikke barebare å være Prøverørsforeldre! Det var hormoner som nesespray, piller og sprøyter. Det var syv mennesker og meg i et lite rom, det var telling av eggsekker og innsetting av bittesmå håp. Det var en graviditet som ikke varte så lenge, det var bebreidelser og fortvilelse og det var en endeløs rekke gynekologiske undersøkelser. Det var hardhendte leger med gule og lilla og hvite ark, og det var vakre, omsorgsfulle EngleSykepleiere med varme blikk og et kort stryk på kinnet. Og det var venting…

Det gikk et år fra første legetime og vi var fortsatt ikke gravide. Ingeniøren ville kjøpe hund og jeg kapitulerte. Vi satte inn embryo og hentet Bikkja samme uka, og dro på påskeferie. Vi tok en graviditetstest, gråt av skuffelse og tråkka i hundebæsjen til den lille ulldotten som ikke skjønte et plukk. Vi ga opp. Jeg ga opp. Jeg orket snart ikke mer. Ett embryo lå på frys på Riksen og 5. juni 2012 fikk jeg beskjed om at tiningen hadde gått bra og at vi måtte komme innen to timer. Ingeniøren ble tilkalt da jeg mener det er på sin plass å være tilstede som far om barnet ditt blir til! Og det ble han! En duskgrå junidag to uker etter lyste det to, blå streker mot meg! Klokka var knapt 06.00 om morgenen, men jeg kunne ikke vente lenger. Jeg visste det. Inni meg. Langt der inne i hjerterota visste jeg om det bittelille som vokste og skulle bli stor en dag. Og da jeg ringte til Englene dagen etter gråt de av glede sammen med meg.

Et nytt lite menneske er ikke et mirakel, til det skjer det alt for ofte, men at det er helt utrolig at Lillemann finnes, det føler jeg at er helt på sin plass å påstå. Vårt lille menneske har vært fryst ned i nesten 10 år som sperm og noen måneder som embryo. Så selv om ikke alle er helt enige med meg; Lillemann er et lite medisinsk mirakel og jeg er all forskning, tålmodighet og legeviten evig takknemlig! Og til Englene sender jeg en liten takk hver eneste dag…

JADDAAAA!

JADDAAAA!

Advertisements

42 thoughts on “Prøverørsforeldre

  1. Bra blogg! Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    🙂

  2. Min løsning på problemet er, Ingen hjelp til assistert befruktning etter 26 år. Det vil tvinge folk til å få barn når de skal ha barn. Naturen er ikke innstilt på at kvinner skal rekke en doktorgrad, jordomseiling og 3 forhold før hun bestemmer seg for å få barn. De som drøyer med å få barn til etter de har blitt 30 må skjønne at de gambler.

    • Hvis du hadde giddet å lese Jannes innlegg fra januar før du skråsikkert slang med leppa, ville du fått med deg at «gamblingen» besto av testikkelkreft ti år tidligere. Det burde muligens ringt en bjelle bak skylappene dine når hun skrev om sperm nedfryst i ti år, eller? Janne pleier å skrive høflige svar, så jeg tar meg den frihet å be deg holde kjeft om ting du åpenbart ikke har forutsetninger for å mene noe om.

      • Ja, det er mange som ikke vet hva de snakker om!! Langt fra alt er rett frem her i livet. Janne, du er utrolig tøff som deler dette!

    • Hjelpes… Vet nesten ikke hva jeg skal si…
      Hva med: Middelalderen ringte og lurte på hvor du er blitt av…

      Vil anbefale en nettside for deg: http://www.google.com
      Der kan du søke om mye informasjon når det gjelder hva naturen er innstilt på når det gjelder fruktbarhet hos både kvinner og menn… ikke så mye informasjon som forsvarer din løsning på saken.

      Det er mange ting som kan gjøre at noen venter til etter 30 før de får barn… eller prøver å få… Her var det medisinske. Det er også slik at menn er gjerne de eldste i ett forhold og dersom vi ikke skal henvise alle kvinner til ei vaskebøtte så må de nesten få ta noe utdanning om de ønsker.

      I tillegg så er ufrivillig barnløshet en stor psykologisk påkjenning… noe samfunnet er tjent med å minimere. Ettersom jeg har holdt på med dette i snart sju år, er forlengst ferdig med det vi får i støtte fra det offentlige så her jobber vi med årlig budsjett for å få dette til å gå rundt så kan jeg faktisk litt om dette. Det eneste jeg vet er at om vi til slutt lykkes så vil alt være verd det.
      Som far så vil du kanskje gjøre alt for ditt/dine barn… likeså vil jeg gjøre det for mitt/mine barn, og det inkluderer kjempe for deres eksistens.

      I tillegg så kan det kanskje også nevnes at en ny samfunnsborger vil være med å vedlikeholde samfunnet. For samfunnet… også deg… så er assistert befruktning en lønnsom investering.
      Det offentlige betaler pr. i dag for tre forsøk… Definisjonen på disse kan du jo søke opp.
      Tre forsøk i privat regi koster kanskje 80-90.000 kroner. Medisin ikke medregnet for det får en ikke dekket så mye av likevel… Men la oss holde det enkelt og runde opp… Det offentlige sponser 100.000 pr. par som søker assistert befruktning. Det er ca. 25-30% sjanse pr. forsøk… i snitt (alt etter om hvilken diagnose dersom slik foreligger).
      Så uten at jeg skal skrive noen stor avhandling om dette så kan vi kanskje estimere at det lykkes for i allefall 50% av parene… det er passe konservativt bare for å få fram poenget mitt.

      Det vil si at for hvert barn som kommer til ved hjelp av assistert befruktning så har staten spyttet inn ikke mer enn 200.000 norske kroner. Tror disse barna vil betale tilbake dette til samfunnet via skatteseddelen og verdiskapning i sitt yrke?
      Til informasjon, 200.000 er langt mindre enn det jeg betalte i skatt bare i fjor… og har ikke påført samfunnet nevneverdige utgifter ellers så de forsøkene vi fikk gjennom det offentlige tok jeg imot med god samvittighet.

      Så… hvorfor bør det nektes assistert befruktning etter fylte 26 igjen sa du?
      Min løsning… ved enkelte tilfeller så bør noen par få flere enn tre forsøk, dette gjennom en anbefaling fra legene på klinikken og deres medisinske vurdering av omstendighetene.

      • Jeg krysser fingrene for dere og håper også du blir far…
        Veldig enig i at antallet forsøk burde få en mer individuell vurdering for hvert enkelt tilfelle.

        Alt det beste til dere!

      • Håper dere snart slipper flere forsøk og at det klaffer for dere. Vet akkurat hvordan dere har det. Selv prøvde vi 5 år på egenhånd før vi måtte over på prøverør. Startet når jeg var 25, men når det viste seg at mannen var tilnærmet steril så hjalp det lite at jeg var ung, Hadde fylt 30 når vi startet utredningen. Årene bare fløy avgårde.. Hadde først 3 icsi forsøk + 2 fryseforsøk på privat klinikk uten hell, mens vi ventet på at søknaden på riksen skulle gå igjennom. På riksen klaffet det heldigvis på første forsøk, da hadde vi holdt på i 2 år med prøverør. 2,5 år etter førstemann prøvde vi å sette inn overtallige egg fra forrige runde på privatklinikken, mest fordi de blir destruert etter 5 år. Trodde aldri det skulle klaffe, men jammen satt den også som et skudd. Så etter 11 år fikk jeg faktisk de 2 barna jeg alltid hadde ønsket meg, og jeg er sjeleglad for at jeg aldri gav opp.
        Sier meg også veldig enig i at den grensen på 3 forsøk burde kunne utvides for par hvor sjansene ansees som gode eller for par som har vært rammet av alvorlig sykdom etc.

    • Her tror jeg kanskje ikke utfordringene lå hos kvinnen i og med sædcellene hadde vært fryst ned i 10 år.
      …Og det er mange som ikke har truffet den personen de ønsker å bli foreldre sammen med før fylte 26 år.

    • Hva med meg som hadde barn og mann og de døde i ulykke da jeg var nesten 36 år…. kroken på døra far…

  3. ❤ Lillemann er deres lille mirakel ❤
    Veldig godt skrevet om en vanskelig prosess. Kjenner meg dessverre altfor godt igjen i dette.

  4. Kjære Janne! Gratulerer så mye med lillemann/lillekvinne. Kjenner tårene presse på her for din skyld. Selv er jeg i den andre delen av spekteret; jeg vil ikke ha egne barn. Det jeg derimot gleder meg for er at du og ingeniøren din skal bli foreldre. Gratulerer så mye og aller beste lykke til i det å bli foreldre!

    • Hei Siw!

      Lillemann er allerede her, litt old news, men historien blir ikke gammel for det!

      Veldig lov å ikke ville ha egne barn også! Vi er forskjellige og det er mye ved det gamle livet mitt jeg savner…

      Du er sterk som tør å være ærlig på at du ikke ønsker det samfunnet mener bør være din største drøm!

    • Det er ingen menneskerett å bli frisk heller, men folk får da behandling for sykdommer fordet!
      Hva i allverden har menneskerettigheter med barnløshet å gjøre, og med et fårete smilefjes?

      Dette står i FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, sivile og politiske rettigheter:

      «Del III, Artikkel 23:
      2. Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å stifte ekteskap og danne familie.»

      Altså; en menneskerett å få lov å prøve!

      Verdens helseorganinsasjon slår fast at infertilitet er en sykdom. I Norge har vi rett til nødvendig helsehjelp, derfor får man også støtte til infertilitetsbehandling selv denne behandlingen er pålagt egenandeler. Det ideelle hadde naturligvis vært at alle hadde fått mulighetene til å få de barna de ønsket seg og det uten at det kostet noe, men så langt har vi ikke kommet ennå.

      Mer enn 160.000 nordmenn er ufrivillig barnløse. Egenandelen er allerede høy for denne type hjelp. Hvorfor skal den være det, mens abort er tilnærmet gratis og sterilisering billig? Dette er da frivillige inngrep? Og hvorfor sende luftambulansen for å redde fallskjermhoppere som henger fast i fjellveggen? Her er det da også penger å spare? Ja, det er ikke vanskelig å være ekstrem, hvis det er det det dreier seg om.

    • Er så dritt lei av alle de som lirer av seg den setningen om at det ikke er en menneskerett å få barn. Hva er det de egentlig mener, hvilke menneskerettigheter siktes det til? Har vi rett til å bruke teknologi for å bedre helse og livskvalitet? Ganske mye behandling som ikke er en menneskerett dersom en ikke kan bruke ulik teknologi til behandling. Blir saken annerledes viss det nedfelles spesifikk som en rettighet at mennesker skal få hjelp til å få barn, er det ok da? Eller er det slik at en ikke skal tukle med liv, for da er det ganske mange ting vi ikke kan lengre. Er det en menneskerett å avslutte liv, men ikke å lage liv?

      • For å slippe alt styret kan man jo evt. kaste fra seg egoismen og dra på jakt etter fosterbarn.

  5. Godt skrevet & fantastisk at det gikk så bra for dere. Grunnen til ufrivillig barnløshet kan være så mange. Vi prøvde å få barn i nærmere 3 år. Viste seg at en operasjon for å fjerne endometriose økte vår sjanse. Nå er vi heldige foreldre til to barn. Men, for en tøff tid det var! Det hjalp så absolutt å ha så mange gode engler rundt oss. Bra at du skryter av dem!

    • Utrolig mange som sliter med Endiomitrose ute n å vite det, viser viktigheten av å ta turen til en gynekolog og ikke bare fastlegen om man syns det tar litt ekstra lang tid å bli gravid!

      Englene kan ikke få nok skryt… De er det eneste jeg savner etter mine runder i helsevesenet!

  6. Har ikkje vært gjennom prøverør, men det tok likevel to til tre år før vårt lille mirakel ble til…..
    Å gå sånn og vente, er helt ulidelig og utholdelig…..
    Den fantastiske gleden når du ENDELIG får positivt svar på graviditetstesten, kan ikkje beskrives, den må bare oppleves……
    Lykke til med graviditeten, og Lillegull!
    Flott skrevet stykke, kjenner meg igjen i mykje av det du har skreve……

    • Tusen takk for hyggelig tilbakemelding!
      Lillemann er født og over ett år nå, men historien om håpet som ble virkelighet er viktig for det!

  7. Takk for et flott innlegg. Vi nærmer oss startstreken i samme prosessen; pcos har satt en effektiv stopper for å «klare selv», så det er godt å høre at det finnes engler der ute til å hjelpe oss gjennom . Det gir håp å høre om dere som lykkes, og så krysser vi fingrene for at vi havner på rett side i den statistikken vi også.

    • Lykke til, Caroline!
      Det er beintøft, men om man klarer å la livet fortsette litt selv om man bare tenker på en ting så kommer man mye bedre ut av det!

      Varme tanker til dere!

    • Flott innlegg om en vanskelig prosess!
      Til alle som skal prøve: Husk at det er viktig å fortsette å planlegge og leve livet! Det beste som kan skje er at man må omgjøre planene pga en graviditet 🙂
      Har selv PCOS, men har fått 2 friske og raske barn ved hjelp av prøverør. Er evig takknemlig til de englene som jobber med dette.

      • Tusen takk, Hanna!
        Og jeg kunne ikke vært mer enig! Livet blir så vanvittig tungt om man bare skal sitte og vente på å bli gravid. Dessuten tror jeg ikke man blir det da. Jeg ble gravid da jeg hadde gitt skikkelig opp – kanskje det var trikset!?!

  8. Når det gjelder kvinner som sliter med å få barn, og som må ha prøverør opp til flere ganger; Hvorfor står det aldri noen alder på dem når de BEGYNNER å prøve å få barn, og hvor mye koster det det norske samfunn at enkeltpersoner er så egoistiske at de skal vente med å få barn til det er så sent at kroppen egentlig ikke vil ha barn mer? Bare for at de vil ha høy utdannelse og oppsparte midler først, i tillegg til nedbetalt bolig og banken full av penger… Det er derfor kroppen ikke tar til seg barn på en naturlig måte: DU ER FOR GAMMEL!!!

    • Tror du kan være ganske trygg på at norske sykehus ikke assisterer befruktning dersom alder er problemet… Gøy at du velger å ikke stille spørsmål ved det økende problemet med dårlig sædkvalitet grunnet livsstilsutfordringer (det gjelder altså menn om du lurte)!

      Ellers syns jeg du skal lese gjennom svar gitt til «Far»-mulig du kan lære litt der og ikke minst finne svar på regnestykket du etterspør!

      Ha en strålende kveld!

    • Challenge: Legg frem litt fakta rundt det du sier… Gjerne hold det enkelt. Ta gjerne med slikt som:
      1. Når kommer kvinner i ufruktbar alder?
      2. Hvilken aldersgruppe blir vurdert for IVF (prøverørsbehandling)
      3. Hvor mange kvinner har lang utdannelse, nedbetalt bolig og banken full av penger mens de holder på med IVF?
      4. Hvor mange forsøk for hvert par?
      5. Si litt om ufruktbarhet blandt menn… ikke alltid dama sin feil dette.

      Jeg kunne svart deg ganske bra på dette her… men klokka er sent og jeg synes du med din bastante feilpåstand skal få lov til å forklare litt hvordan du mener dette fungerer…

  9. Først vil jeg rose deg Jannorama for et bra innlegg rundt et tema som påvirker veldig mange, flere enn man tror. Jeg syns det er utrolig trist å lese om uvitende og ufølsomme personer som legger igjen kommentarer rundt et følsomt tema.
    Jeg er en som vanligvis ikke legger igjen kommentarer på blogger etc, men denne traff meg rett i hjertet, og ikke minst en del av kommentarene.
    Vi har selv vært gjennom IVF flere ganger, og vi har et assistert befruktet barn, og en «naturlig» på vei.
    Når det gjelder alder, så er det en usaklig kommentar. Da vi var tidlig i 20 årene trodde vi det var helt normalt an man skulle klare å bli gravide på egenhånd, samt at lege og gynekolog sier at det kan ta litt ti, men at det kommer nok snart. Innen man forstår at det ikke kommer på egenhånd, er det en lang prosess man skal gjennom med både utredning, ventetider og ikke minst psykisk.
    Jeg er helt enig med deg at de er helt fantastiske på Riksen, og verdens søteste Engler. Dog savnet jeg veldig oppfølging etter alle mislykkede forsøk – da det påvirket psyken min mere enn jeg trodde.

    Når det er snakk om menneskerett å få barn, så er det nok ikke det i ordets rette forstand. men kan man hjelpe et par med et stort ønske om å bli familie så er vel ikke det annet enn vakkert?

    Hyggelig å høre at det gikk så bra Jannorama. Og takk for at du deler historien slik at det kanskje for andre blir en lavere terskel å snakke om og eventuelt gjennomføre.

    • Tusen takk for fine ord!
      Jeg er veldig enig med deg i at psykisk omsorg mangler og burde vært tilstede i IVF-programmet. Jeg etterspurte det faktisk, men det er selvfølgelig ikke nok penger.

      På mange måter er min mann og jeg heldige; vi har hele tiden visst at det måtte bli sånn, men man vet jo aldri hvordan det faktisk blir! At det også har vært så åpenbart for alle kjente at vi ville trenge hjelp har senket vår terskel for å snakke om dette betydelig, noe jeg tror har hjulpet andre rundt meg til også å dele sine historier.

      Gratulerer med den lille «naturlige» på vei og lykke til med resten av svangerskapet!

      Janne

  10. Flott skrevet innlegg – og gratulerer så mye med Lillemann!

    Vi gjenomførte tre IVF forsøk – to privat og en på Riks’en – men dessverre uten positivt resultat. Dette er nå noen år siden, og basert på all den gode informasjonen vi fikk da, bestemte vi oss for at tre forsøk er nok – før vi startet. Min kjære har ett barn fra før, og alt var bra med meg – så dette er blant «uforklarlig» barnløshet for min del.

    Jeg var 28 da vi startet å prøve å bli gravide…. og så prøver man jo en stund før man søker hjelp. Og så prøver man jo hormokurer og sånn FØR man starter IVF, og da går jo åra! Men vi startet kanskje for seint? Aldri godt å vite – men jeg ville gjerne ha en mann å få barn sammen med….

    «Folk» kan mene og si mye om andres valg og hva man evt har «krav» på eller hva som er en «menneskerett», men husk også at for mange er dette en veldig sår og vond ting… Jeg tror at det å bestemme seg for å få barn – og sette i gang den prosessen er noe av det mest følelsesladede man kan gjøre – enten det blir barn av det eller ikke.

    Jeg kunne etterhvert ha slått alle de som kommenterte at «du tenker for mye på det» «slapp av og ikke fokuser på det» osv – samt alle kommentarene om de som har vært gift og barnløse i 10 – 20 år og så plutselig blitt gravide….

    Nå er jeg lykkelig stemor og bestemor til en herlig liten pjokk – og DET er jammen ikke det verste man kan oppleve heller!

    • Samfunnet vårt er fortsatt sånn at man i mange tilfeller vurderer en kvinne etter hvor mange barn hun har fått. Man er ikke mindre kvinne om man ikke har født et barn eller kjent på morgenkvalmen. Jeg syns styrken i å finne glede i bonusbarn og nydelige små barnebarn sier vel så mye om deg og definerer deg som et nydelig menneske og en flott kvinne!

      Det er ikke alle som får det til, og for hvert tilfelle er det like trist. Da er det lov til å ville slå alle som blir gravide bare mannen kommer hjem fra jobb eller som kommer med velmenende råd og historier fra hvem-vet-hvor. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det må være å «gi opp», men jeg kan fult forstå hvordan det er å tenke tankten.

      Nyt barnebarnet – jeg har hørt at det er livets dessert!!!

      Klem

  11. Hei,
    Det er latterlig at vil lever så lenge i dag, men vi skal få barn så unge som mulig, før vi lager oss en karriare og før vi etablerer oss. Dersom blir du eldre enn 38 , må du bare søke hjelp i utlandet. Dette er prisen som vi som har studert lengre må betale. Ellers er staten fornøyd at vi blir ultraspesialister og betaler høy skatt , men vi får ingen hjelp med ivf eller donor ( som er ulovlig i Norge).Jeg som overlege her i landet har møtt veggen flere ganger på våre universitetssykehus som er flinke med prøverørbehandling.

  12. Tilbaketråkk: Has anyone seen my hormones? | kontorugle

  13. Tilbaketråkk: Velkommen overgangsalder | JannOrama

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s