Ja, vi elsker 8. mars

Når jeg hører yngre kvinner og jenter si at 8. mars har utspilt sin rolle eller at likestillingen har gått for langt, så blir jeg redd. Jeg blir så redd for hva vi har i vente! Og hvordan det skal gå med de nyutdannede jentene når de møter arbeidslivet for første gang – for jeg har også vært lykkelig uviten om hvordan det er der ute. Men det var før.

Jeg går ikke stille i gangene. Jeg sier fra når noe føles feil eller andre voldes urett. Jeg drar ikke til Syria og redder små barn, men jeg klarer ikke å tie når de som står rudt meg opplever urettferdighet. Men i Norge i dag føler jeg mange ganger at jeg har mindre meningsfrihet enn Malala og hennes søstre. For hva skjer om jeg bruker ordet diskriminering i arbeidslivet? Klarer arbeidsgiver og jeg da å bli enig? Kan jeg komme unna det uten Ottar-stempelet i panna og med alle muligheter til videre utvikling i karrieren inntakt? Jeg tror ikke det, jeg tror ikke dagens LikestillingsNorge er der enda. Jeg vet ikke, men alle mine erfaringer tilsier at jeg tror rett.

Jeg har opplevd ganske mye rart og absurd i mitt arbeidsliv. Jeg har blitt vant til å bli kalt frøken, jenta mi og lille venn. Jeg liker det ikke, men det er en kamp jeg ikke lenger orker å kjempe, desverre. I mangel på evnen til å skryte av kvinnelige kolleger har jeg opplevd at menn har påpekt at «Du skriver så fint du, Janne» – eller til en kollega av meg «Du er så flink til å ta deg litt å spise på!» Kødder du med meg? Etter fire uker med arbeidsdag fra 06.00-20.00 hver dag for å redde i land et prosjekt, så er det det du har å komme med? Jeg har opplevd at mannlige kolleger har skreket til sjefen min»Mener du seriøst at jeg skal registrere alle salgene mine Selv? Hva f… skal Janne gjøre da?» Jeg reiste jo bare Norge rundt og bygde opp butikker, så det er klart jeg kunne registrere salg på kveldene – det måtte jeg da kunne finne litt tid til! Jeg har sittet i møter der jeg har nest høyest rang og fått beskjed om å skrive referat av menn utenfor min egen arbeidsplass, og jeg har blitt forsøkt forklart at det nok hadde skjedd med hvilken som helst Markedssjef – være seg mann eller kvinne. Men det hadde jo ikke det! Det hadde jo ikke vært en selvfølge at Markedssjefen skrev referat om ikke Markedssjefen var en kvinne!

Jeg har levd hele mitt barne- og ungdomsliv i den tro og oppdragelse at kvinner og menn er like mye verdt. Nå vet jeg sannheten. Som min gode venninne Sigrid Bonde Tusvik sier i siste nummer av Stella; «Hvorfor trenger vi 8. mars? Jo, fordi vi skal tenke: Hva er ståa? Hvordan ligger jeg an som det kjønnet som verden ser på som det svake? Hva kan bli bedre?» For ting kan alltid bli bedre. Vi kan alltid komme litt nærmere å slippe å være den antatt beste til å skrive referat på bakgrunn av kjønn. Vi kan alltid komme litt nærmere at det ikke er en overraskelse å komme inn i en resepsjon der resepsjonisten er en mann. Vi kan alltid komme litt nærmere en hverdag der ikke mannen min får slengt i trynet «Hun hadde jaggu sterke meninger» når markisemannen er på befaring og jeg gir klar beskjed om at jeg vil ha mørk og ikke lys markise. Vi må jobbe videre for at kvinner i par som deler foreldrepermisjonen 50/50 ikke får spørsmål fra NAV; «Skal du gi bort permisjonen din?». Vi må feire 8. mars for at ikke døtrene våre må fortsette å godta å bli kalt «jenta mi» på jobb av sine mannlige kolleger. Vi må feire 8. mars så neste regjering med kvinner i toppen sørger for at vi aldri mer får høre om reservasjonsretten igjen. Vi må feire 8. mars så ytringsfriheten vår blir like godt ivaretatt av samfunnet vårt som Malala sin. Først når det ikke lenger er en skam og litt flaut å ytre at man er feminist, først da kan vi vurdere å ta trikken og ikke gå i toget, men inntil det skjer så håper jeg vi sees under en parole om noen få uker.

We can do it!

We can do it!

Advertisements

4 thoughts on “Ja, vi elsker 8. mars

  1. JA!
    Var det eg tenkte då eg var ferdig å lese dette. Så utruleg viktig at sånne som deg og Tusvik og alle andre fine og kloke folk kan prate om dette, utan å ta til OTTAR-språk og snurte holdningar. Men som kan sei kva det faktisk gjeld og kvifor det sjølvsagd framleis er viktig med 8.mars. No skal eg snart sjå «Fy-ordet feminist» på NRK og håpar den er like bra, velformulert og ordentleg som dette innlegget. Takk! 🙂

  2. Tilbaketråkk: Bli med toget! | JannOrama

  3. Tilbaketråkk: Mikroaggresjon | JannOrama

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s