Pappadalt

For en helg! Sol, dagslys, mobilisering, sleivete kommentarer fra snurte politikere med dalende støtte, fine folk og over 10 000 på lørdagstur i Oslos gater. Jeg kunne ikke vært mer stolt og rørt enn jeg var på lørdag, med Lillemann i vogna og Ingeniøren ved min side. Men en liten grå sky klarte allikevel å snike seg inn i helgelykken – mammaen har blitt litt sjalu..!

Alt var gøy på lørdag; buss, t-bane, lunsj med to TøyseTanter, flørting med ukjente damer i kø for å komme inn i tog og grillpølsemiddag på vei hjem. Lillemann var i storslag! Men over natta har han fått et nytt idol. Pappa er det aller beste og så og si den eneste ene. Fra å gå hele helgen med Mamamamamama som et slags dundrende sound track, har vi denne helgen hørt «Bappa? Bappa? DER!» i ett sett. Bappa får helt umotiverte klemmer og den evigaktive Lillemann vil gjerne sitte inntil og lese bok. Det er Bappa som må gi mat, Bappa som får skifte bleie, Bappa som skal trille og Bappa som skal bade.  Og Mamma prøver alt hun kan å få bare bittelitt oppmerksomhet, til absolutt ingen nytte. Hvem skulle tro at man skulle bli så trist av å ikke bli mast etter!

Jeg har latt meg bli fortalt at man skal nyte alle perioder og alle faser i barnets liv, og jeg trodde virkelig at jeg gjorde det, dog var jeg vel litt slepphent på å nyte den evige Mamamamamamamamaen jeg har hørt jevnt i lang tid. Nå kan jeg angre. Tipper Lillemann har sagt mamma tre ganger denne helgen, og da er jeg faktisk litt usikker på om han mente å si namnam… Så ille har jeg følt det at jeg valgte å kaste alle prinsipper ut av balkongdøra på soverommet og la den lille prinsen få sove i Foreldresenga i natt. Jeg ofrer med glede litt nattesøvn for tvangskosing med en sovende Superhelt som har begynt sin vandring bort fra redet med sjumilssteg.

For plutselig er mammaforelskelsen som blåst bort og den lille babyen min er på god vei til å bli en liten gutt. En liten gutt som sitter betenkt og forsøker å skjønne det store mysteriet med gaffel eller som glad og fornøyd kan konstatere at sand absolutt ikke smaker noe godt, men er veldig morsomt! En liten gutt som snart vil syns det er flaut å leie eller klemme på mamma i offentligheten. En liten gutt som en dag vil hevde at jeg er verdens teiteste og at han slettes ikke trenger å ha meg rundt seg. En liten gutt som, før jeg vet ordet av det, kommer hjem med sin første kjærste og plutselig får kjøpt øl selv. Det er hjerterått, smertefult og grusomt. Det er alt vi jobber for, men alikevel vil jeg bare stoppe tida nå! Klarer jeg å huske han som den lille, gode ettåringen resten av livet? Jeg krysser fingrene, og frem til jeg vet svaret, skal jeg være litt mindre prinsippfast og prøve å leve litt saktere. Og så skylder jeg selvsagt på Ingeniøren i mellomtiden – tipper han bare gjør morsomme ting og serverer loff med sirup på. Hvordan skulle han ellers klare å danke meg ut så fort..?

Youngstorget 8. mars 2014

Youngstorget 8. mars 2014

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s