Øvelse gjør mester

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om hvordan jeg har blitt en så god mor! Det er kanskje det hyggeligste spørsmålet jeg noen gang har fått, men også et spørsmål som gjorde meg noe forlegen og litt undrende. For hvorfor syns noen at jeg er en god mor? Og hvorfor syns jeg det er så vanskelig å ta i mot et så stort og flott kompliment?

Jeg har ikke lest en bok om å være mamma. Jeg fikk aldri tid til å pløye gjennom «Hvordan forstå barnet ditt» før Lillemann ble født, som planen var, og jeg abonnerer ikke på et eneste foreldremagasin. Jeg har en prematurfødt sønn og forholder meg derfor ikke til en eneste vekstkurve eller utviklingsplan. Jeg er utrolig slepphendt på organisk og hjemmelaget mat, har lite eller ingen regler for hva som er greit og ikke greit, men stoler 100% på egen intuisjon og magefølelse. Dog har jeg en meget god attest fra faren til et tvillingpar jeg var barnevakt for fra jeg var 11 ½ til sånn rundt 15, men det er på ingen måte min fortjeneste at det ble folk av de!

Men jeg blir litt matt av alt vi skal ta hensyn til med barna våre. Om man forviller seg inn i en gjennomsnitts mammagruppe eller forum på nett så florerer det av alt det du MÅ huske på, eller aller helst ikke må finne på, å gjøre for å være sikker på at poden blir et oppegående menneske. Man må ikke trene på språk eller ferdigheter, man må ikke øve på å gå og er du så dum å gjøre det må det vertfall ikke være med sko på! Krabber ikke den håpefulle, renner håpet ut mellom fingrene dine, og du kan strengt tatt bare klappe sammen og gi opp allerede i startgropa. Da kommer nemlig alle andre ting til å stoppe opp, og balanse, koordinasjon, språk og jeg-vet-ikke-hva vil neppe utvikles. Du kan rett og slett bare søke på plass i spesialbarnehage først som sist!

Lillemann krabber ikke. Han aker. Han ser litt ut som han kommer rett fra castingen til «Ingen grenser», men han er kjempefornøyd. Våre mer eller mindre helhjertede forsøk på å få han til å krabbe på alle fire har mislykkes fullstendig, men i dag har han begynt å trene på å reise seg opp midt på gulvet. Han griper aldeles strålende med begge hender, pinsettgrepet er inne og det eneste han vil er å gå rundt i stua med godt tak i en voksen. Vi trener på ord, leter etter badeender i pekebøker, øver på å stryke på mamma og Bikkja i stedet for å slå, og spyler kjøkkenet hver kveld etter nok et tappert forsøk på å spise selv med skje. Lillemann syns alt går for sakte. Han har for få ord og blir møkkasinna om vi mot formodning har noe annet å gjøre enn å gå rundt i ring. Han kjefter på leker som ikke gjør som han vil og vi tenker med skam på hvem han har lært det av.

Men Lillemann kan mer. Han kan klemme de han liker og le høyt av glede når mamma og pappa kysser. Han skinner som en sol når det er helg og alle er hjemme og han er verdens stolteste lille gutt når han endelig får den dumme firkanta klossen inn i riktig hull. Han har oppdaget gleden ved sandkasse og bevegelsesfriheten i vårvarmen. Han får smake og leke og slå seg og prøve. Han får høre at han er flink (enda man ikke skal si det heller) og han får vite at han er elsket. Han får fortelle om alt han har opplevd og alt han har tenkt, og selv om jeg noen ganger trenger en liten oppklaring fra far i huset, så får han megetsigende nikk og overaskende gisp som svar på de engasjerte historiene sine. Vi synger sammen og roper høyt om vi trenger det. Vi flirer og fniser og sitter noen ytterst få ganger helt stille og bare er til. Vi ser på tørketrommelen eller Drømmehagen om det røyner litt på, og vi oppdager stadig nye ting ute og på lekeplassen.

Jeg kan sikkert lese side opp og side ned om hvordan jeg skal bli en god mor, men ingen har lært meg hvordan jeg skal lære å senke skuldrene og tenke at jeg faktisk er på god vei til å bli en, helt av meg selv. Så takk, Line, for at du fikk meg til å tenke. Jeg trengte det!

Se mamma - jeg har reist meg opp helt selv!!!

Se mamma – jeg har reist meg opp helt selv!!!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s