Hekkeløs

Jeg er gift med en Hedemarking. Det er et meget godt liv. Et liv med et ekstremt opptimistisk forhold til klokka og mye tankevirksomhet. Det tenkes veldig lange tanker. Vertfall tar det åpenbart veldig lang tid å tenke de! Mitt liv med Hedemarkingen er en evig tålmodighetsprøve – inntil nå…

For en uke siden satt vi og hadde en av våre skjeldnere, men desto hyggeligere,TV-frie fredagskvelder der vi valgte bort både Norge Rundt og Skavland for den gode samtalen. Vi diskuterte og og pratet om løst og fast, viktig og uviktig. Vi snakket om uteprosjekter til sommeren og vi nevnte kanskje at hekken ved inngangsdøren sang litt på siste vers. Lite visste jeg om at siste refreng var ferdigsunget også!

Det må nevnes at hekken vår var en stor, grønn vegg som jeg simpelthen elsket i sommer! Den fungerte som en aldeles nydelig, tett vegg ut mot veien forbi huset, ga lett lys inn og en magisk følelse av å sitte i en sydlandsk hage langt unna Rekkehuset på Kolsås. Jeg kan være enig i at det var litt slitsomt at vi måtte klippe den tre ganger i løpet av sesongen for å holde den noenlunde i sjakk. Og det var absolutt ganske så irriterende med de to millioner vepsene som spiste middag samtidig med oss i blomsterhavet. Og jeg velger å ikke begynne å snakke om de blå bærene vi, katter, hunder og fugler har tråkka ned,spytta og bæsja utover plattingen vår i hele høst… Men den var så fiiiin! Og ja – den VAR!

For plutselig, helt uten forvarsel, har Ingeniøren valgt å være effektiv! Uten å si noe mer var hekk borte og innsyn tilstede! Til og med nabokatta er forvirra! Her aner jeg fred og ingen fare og var forberedt på at dette skulle diskuteres over minst fire flasker vin til. Jeg var rimelig brennsikker på at denne hekken kanskje ville bli vurdert fjernet en gang i september og ikke kasta på dynga allerede i nå! Hvor har denne handlekraften vært de siste 5, 5 åra? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har mast og mast på ett eller annet drit Ingeniøren har sagt han skal fikse som bare aldri blir gjort, men nå, når jeg ikke en gang er helt sikker på om jeg er enig i handlingen – da setter han inn effektivitetsgiret! Pappapermensformigheten har ikke gjort han passiv og apatisk, neida – den har vekket et overivrig monster! Pappaer i perm skal dra i svømmehallen, på babysang og i åpen barnehage; ikke ta over interiør- og eksteriøransvaret!!! Faen heller – nå har jeg drevet med hallpinlig trilletvang i ett år, og så skal han bygge en 1,5 m høy levegg og hale inn skrytebonuspoeng og få «Jævlaflinkpappa»-kortet etter seks små uker! (Altså; jeg er så vidt over 1,5 m (1,58 for å være nøyaktig) – dette blir jo en borg!)

Og det jeg blir aller mest sinna for er at han har bestemt seg for hvordan det hele skal se ut til slutt og holdt meg helt utenfor. Aldri har vi gjort noe med hus eller hytte uten at det er gjennomdiskutert, nærmest helt til det kjedsommelige… Min stemme er redusert, hans handlekraft er på syre og for første gang i mitt liv plages jeg av at ting blir gjort uten min inolvering!!!

Takk igjen for Pappapermen – tipper jeg har godt av dette også!

Gutta og hekken...

Gutta og hekken…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s