Look at me

Det diskuteres til det kjedsommelige og det ropes fra alle kanter, men det ser ikke ut til at det blir det spøtt mindre av det for det. Hvorfor reagerer vi så sterkt på at naboen legger ut fine bilder av hytteturen eller ungene som (for en gangs skyld) oppfører seg ekemplarisk? Er vi virkelig så misunnelige eller har vi bare litt for lite å irritere oss over?

Jeg syns søte bilder av små barn på Facebook er kjempehyggelig! Å kunne følge med på venner og bekjente over hele verden er kanskje SoMes (Sosiale Medier red.anm.) aller største fortrinn, men mye tyder på at det også er det største problemet. For når vi hører om bilder som misbrukes og barn som blir hengt ut av voksne, så er det plutselig ikke så stas å publisere som man kunne ønske det var. Gleden ved å vise frem sine fineste øyeblikk eller sin største kjærlighet kan fort bli ødelagt av frykten for hva som venter i andre enden. Men hva er værst? De som faktisk kommenterer negativt eller deler bilder de ikke har noe med å dele, eller de som sitter hjemme og stikker frem pekefingeren og moraliserer over andre?

Hjemme hos mamma står det hyllerekke på hyllerekke med album. Bortsett fra mitt første leveår (de skylder på mangel av fotoapparat), er hele livet mitt godt dokumentert og kategorisert – klart til å vises frem til venner og bekjente som er mer eller mindre lystne på å se. Akkurat som nå, så er det morsommere å vise frem bildene man tok på Lanzarote enn å se de, men en annen ting som heller ikke har forandret seg stort siden albumtida; vi ser sjukt lykkelige ut på alle bildene i 1989 også! Det er med andre ord forsvinnende lite forskjell på hva mine foreldre ønsket å vise frem i sine album, og hva jeg legger ut på Instagram. Dog skal jeg ikke legge skjul på at det finnes enkelte forskjeller.

Bildene er bedre, sønnen min er aldri naken, jeg viser de til masse folk, bildene vil alltid være der ute, de er lette å dele og misbruke, jeg har ikke spurt Lillemann om lov, opphavsretten er vanskelig å overholde, personvernet forsvinner og så videre, og så videre. Det finnes en mengde argumenter mot å legge ut bilder fra hverdagen sin, og mange av de har helt klart både mye sannhet og mye viktighet i seg, men la oss ta for oss et av de argumentene som jeg føler forekommer oftest om alle bilder som legges ut der ute; fortellingen om det perfekte liv. For ja, det skrytes mye i SoMe. Det skrytes av alt fra nye innkjøp til nye kjærster, bollebakst og balkongsnekring. Barnas middagsglede og første skritt dokumenteres. De flotte rosene i hagen eller den magiske solnedgangen i horisonten på en feriereise deles med nære og fjerne, men hva er det som er så galt i det? Instagram er på vei til å bli vårt nye familiealbum og der limer du jo ikke inn bilder av steika som ble sortsvidd, sutrete unger og klesvask? Jeg er jo ikke interessert i å se hvordan ungen din ser ut med feber og røde hunder, jeg vil se når han klarer å klatre til toppen av et tre eller har danset seg gjennom sin første forestilling på en scene! Jeg vil se at dere klarer å snike inn en hverdagspause og litt romantikk midt i kaoset eller at dere er dritfornøyde med hvordan soverommet ble etter at dere pussa opp. Og vet du hva – jeg blir ikke misunnelig om det er finere enn vårt eller om ungen din går før min; jeg syns det er topp! Ingeniøren derimot blir muligens litt oppgitt, for da må jo selvsagt vi pusse opp hos oss også…

Så neste gang du syns naboen skryter litt for høyt av de nybakte bollene sine – stikk bort å spør om å få smake da vel! Sist gang jeg klagde på ei venninnes overdrevnt gode husmorgener ble jeg premiert med en pose nybakte skoleboller og en bunke uleste magasiner, så etter min mening fungerte det helt strålende! Minner meg på at det er litt lenge siden jeg har slengt med leppa til gjærdeigsspesialisten min…

En av de gangene det ikke gikk så bra - bernaise i mikroen!

En av de gangene det ikke gikk så bra – bernaise i mikroen!

Advertisements

3 thoughts on “Look at me

  1. Jeg ser gjerne bilder av mislykket bernaise også jeg ass 😉 Men helt enig! Blir ikke misunnelig av å se at andre skryter av flinke/fine barn eller nye ting (ok da, noen ganger litt misunnelig på ting), jeg synes det deles for lite 😀 Mer! Prøver å begrense deling av lillegutt her i huset, men tviler på at han synes at bildene jeg har delt i hans barndom er over the top. Viser jo bare frem skjønn baby i kule klær og stolte øyeblikk.

    • Enig – er gøy med ødelagt bernaise!!! Og ja, man blir jo litt misunnelig en gang i blant, men man trenger da ikke surne helt for det!

  2. Enig med deg, det er jo koselig å glede seg over andres suksess! Hvorfor skulle jeg bli sur fordi noen klarer noe jeg ikke kan? Det er da helt sikkert mye jeg klarer som de ikke kan også (sånn hvis man virkelig må lage en konkurranse ut av det). Men, det er morsomt med mislykka bilder også! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s