Generasjon utro

Nå gidder jeg ikke mer. Jeg nekter å møte flere ræva kundebehandlere, idiotiske spørsmål og overlegne holdninger. Jeg driter vel i at det alltid har vært sånn, det er ikke greit å stenge alle sluser kl 15.00 på en helt vanlig hverdag – og vertfall ikke når dere har slurpet i dere litervis med kaffe i en time midt på dagen! Og for guds skyld – dere er ikke rådgivere, dere er selgere! Nå bytter vi bank!

For å begynne med det siste først; vis meg det mennesket som fant på å kalle alle bankansatte for rådgivere, og jeg får endelig hilst på et geni! For makan til oversalg av stilling har jeg aldri møtt tror jeg. Så langt føler jeg at jeg har til gode å få et virkelig godt (og forståelsig) råd fra en bankansatt! Mange ganger virker det faktisk som om det de prøver å selge meg er så komplisert at de ikke en gang forstår hva de selger selv. En av bankens rådgivere foreslo for oss at vi tok opp 200.000,- i ekstra lån for å ha en trygg buffer dersom noe skulle skje. Hun mente altså, på fullt alvor, at vi skulle låne en ikke helt ubetydelig sum til en ikke helt ubetydelig rente, for å ha de stående på en konto, med en faktisk ubetydelig rente. Bare sånn i tilfelle gode råd ble veldig dyre en dag. La oss si det sånn; det dyreste rådet jeg har fått fra en rådgiver er vel nettopp det rådet der?!? Setter man opp det store mattestykket her så er det vel bare banken som virkelig tjener på den løsningen?

Det skal legges til at samme rådgiver behovsprøvde vårt ønske om å kjøpe et rekkehus i Bærum da hun personlig ikke kunne skjønne hvorfor vi ville ha noe sånt. Nå er det vel ikke de bankansattes oppgave å ha en mening om hvor vår familie skal bo, er det det da? Og vertfall ikke et lite frø på 23 med en rykende fersk bachelor fra BI i baklomma og med tanken om å bo i rekkehus like fjern som tanken på at man noen gang skal syns en stasjonsvogn ikke bare er en praktisk bilmodell, men også ganske fin!

En gang var jeg kunde i Landkreditt Bank. Det var en fin tid det. Jeg hadde et nært og fint forhold til Sissel. Hun fikset alt på 1-2-3, hun sendte alltid papirer til signering med små gule lapper med hyggelige hilsner på, og hun husket hvem jeg var når jeg ringte. Hun tok seg tid og prøvde ikke å selge meg forsikringer jeg ikke trengte eller fond jeg ikke forstod. Dessverre har Landkreditt litt høy rente nå, men det er nesten så jeg gir litt beng i det. For nå savner jeg Sissel. Jeg savner å møte opp personlig for å signere på lånesøknaden. Jeg savner små gule lapper og gamle, teppebelagte bankkontorer. Jeg savner personlig oppfølging og en faktisk følelse at banken er der for meg – og ikke omvendt. Og da hjelper det ikke at konsernsjef Rune Bjerke er gift med supersympatiske Ribe eller at han blogger om vårværet i helgen som var; det blir ikke personlig nok!

Og vips; så er jeg utro. Utro for å spare penger og få verdiene mine til å øke. Utro for å kanskje denne gangen møte noen som ikke stiller seg undrende til mitt valg av bosted eller min manglende sparing i langtidsmuligenshøyrentefond som verken de bankansatte eller jeg forstår en dritt av. I dag sendes søknaden og vi viser fingern til Nordea for denne gang – og så håper jeg virkelig vi har klart å signere rett på første forsøk denne gangen…

Håper du imponerer Gjensidige!

Håper du imponerer Gjensidige!

Advertisements

4 thoughts on “Generasjon utro

  1. Asså, når jeg leser dette, savner jeg deg veldig! ELSKER engasjement, og er så enig i det du skriver! 🙂

  2. Jeg også følte meg utro da jeg flyttet bilforsikringa mi fra Sparebank1 til Gjensidige, men når det sparer meg for 5000,- i året så får de bare ha det så godt!!
    Syns for øvrig det er ekstremt teit at man ikke kan møte _noen_ noested i Sparebank1 for å snakke om bilforsikring, spesielt for en som meg som ikke har peiling i det hele tatt. Det blir liksom bare litt vanskeligere over telefon.

    • Jeg er gjerne litt utro for 5000,- i året merker jeg!

      Syns det er en skikkelig uting at man fjerner det personlige forholdet til banken som faktisk står som en så eksistensiell pilar i livet til relativt mange av oss! Rundt regnet eier jo mane av oss typ badet og et halvt soverom i eget hus, og banken resten – da er det jo greit å ha et ansikt tenker jeg da!

      • Jeg er helt enig med deg, en del av det å velge bank er jo også basert på en trygghetsfølelse – og den får man enklest når man møter noen ansikt til ansikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s