Pappapermeri

Jeg elsker synet av menn med barnevogn. Jeg elsker stoltheten i øynene, vissheten om at vi ser dem og den uforløste gleden de viser. Og jeg elsker hva det ene, lille bildet, hver enkelt mann på trilletur på en helt vanlig formiddag, sier om samfunnet vårt. For selv om vi fortsatt diskuterer rammer rundt, nødvendigheten av og utbyttet ved pappapermisjonen, så har den uten tvil ført til at det er 100% legitimt å være mann, stolt og trillende!

Jeg tror menn på trilletur er superfornøyde. Kanskje ikke alltid uttalt, men jeg tror de aller fleste elsker det. Å ha permisjon med barnet sitt er en pause og et pusterom i en hverdag som i stor grad vil se helt lik ut til du går av med pensjon. Selv for Lillemann blir det ikke store avbrekkene fra august og til han anses som oppbrukt og ferdig i arbeidslivet. Har du tenkt på det? At de ukene eller månedene du går hjemme med ditt lille vidunder, er de eneste ukene du med god samvittighet og alt på det rene kan vandre gatelangs en mandag eller ligge på stranda en onsdag før du har hatt din siste arbeidsdag?

Jeg har kalt mine permisjonsuker for «sakteuker». Uker der dagene går i Lillemann og mitt sitt tempo, der kaffen nytes kald og måltidene inntas når vi er sultne og ikke når andre har bestemt det. Vi har stått opp når det har passa oss, tøysa og tulla i senga, gått lange turer og oppdaget dyr og natur i nærområdet, og vært sammen med andre små venner. Og nå er det Ingeniøren sin tur til å bli trygdebrun og lære seg å puste med magen. Det snekres, oppdras og kokkeleres. Man blir sliten, man sitter aldri i ro og man vet ikke helt hvor tiden blir av, men man nyter. For det skal man! Og det kan man. Om man velger å ta permisjonstiden for det den er; en helt unik tid man aldri får igjen, og ikke sitter og irriterer seg over alle pengene man taper eller alt det gøye man ikke får være med på på jobb – så er permisjonen helt magisk.

For vi har selv valgt å få barn og de aller fleste er vel vitende om at vi er medskyldige til at disse ungene har kommet. Og da må man ta ansvar, enten man er mann eller kvinne. Og det selv om mor gjerne vil være litt mer hjemme eller far vil være litt mer på jobb. Lær deg å sette pris på disse dagene og ukene; de er gitt til deg som en gave! Og tro meg; ingen syns hver grytidlig morgen er gøy eller hver overtrøtte ettermiddag er magisk, men de er dine – til odel og eie! Grip de med begge hender og klapp deg selv på skuldra når nok en er over, for om kort tid er det slutt, og da må du atter sitte og se ut på sola en vakker vårdag. Og i mellomtida irriterer jeg meg grønn over at Ingeniørens ansiktsfarge oser av soldager og utetid og at det er han som leder vårbrunkonkurransen, men bare vent – om ikke lenge tar jeg opp kampen!

Pappapuzzel!

Pappapuzzel!

Advertisements

One thought on “Pappapermeri

  1. Tilbaketråkk: Visjon og verdier | Mannen som steller hjemme

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s