Småbarnsmorro

For noen uker siden raste det en debatt om hvorvidt småbarnsforeldre er kjedelige eller bare som de skal være, og jeg må være så ærlig at jeg medgir at den diskusjonen holdt jeg meg godt unna. Jeg leste ingen av innleggene eller bloggene, og jeg deltok ikke i en eneste Twitter-tirade. Men nå, som det hele har roet seg, kan jeg med hånden på hjertet og den største selvfølgelighet komme med følgende innrømmelse; Jeg er småbarnsmor – og jeg er dritkjedelig!

La meg greie ut…

  1. Jeg aner ikke hvor folk går ut, hva en halvliter koster andre steder enn i butikken eller hvilke drinker som er på trendtoppen. Jeg vet ikke lenger når man går ut på byen og får litt sjokk når jeg hører at det er etter 23.00…
  2. Jeg liker å være i seng  før 22.00 og jeg prioriterer å være på jobb før alle andre. Jeg er mao på kontoret ca 07.15. Det er jævlig tidlig.
  3. Jeg later ikke lenger som vi handler en gang i uka, vi gjør det.
  4. Jeg har få eller ingen historier å komme med i lunsjen som ikke handler om Lillemann, Bikkja eller Ingeniøren da disse stort sett er de eneste jeg er sammen med.
  5. Jeg har inført fast sexdag, og sliter litt med å overholde den grunnet punkt 2, som ikke samsvarer med Ingeniørens indre urverk.

Om man med ærlige øyne går raskt over denne lista, så ser man at fyrverkeriet er bytta ut med stjerneskudd i småbarnslivet. Det er ikke akkurat no’ «Oumpf» i det her! Det mest crazye vi gjorde i helgen var å tilberede fredagsbiffen som en Gulasj-suppe (ja, vi hadde alle ingrediensene uten å ha handla inn til det) og vi spiste tacosen på søndag. Og dette er altså livet, og jeg elsker det! Jeg som for bare noen år siden hadde nøkkel til studentpuben og full oversikt over hvor de hadde manuelle VISA-maskiner så man kunne ha det litt moro selv om lønna først kom om en uke. Nå er altså denne tilværelsen byttet ut med stålkontroll i nettbanken, prisfokus i hverdagen og «pila på hygge» så ofte man klarer.

Og det er ikke noe galt i det, men det er heller ikke spesielt festlig! Det må være lov å hevde at småbarnsepoken er en utrolig sammensatt periode i livet der de aller fleste prioriteringer endres og alle følelsene i følelsesregisteret får kjørt seg hver dag. Og selv om jeg ikke vil være den foruten, så skal jeg være den første til å forstå at folk uten barn ikke helt ser den store interessen i å henge med oss for tida. Eller at enkelte av mine kolleger kanskje helst hadde sett at jeg fortalte hverdagsanektdotene mine til noen andre.

Men; jeg er småbarnsmor og stolt av det – dritkjedelig, med underskudd på sex og alenetid – og skikkelig fornøyd med tilværelsen!

Husmorglede!

Husmorglede!

 

Advertisements

One thought on “Småbarnsmorro

  1. Men når først småbarnsforeldre tar en fest kan det bli heftig. Var i et 30-årslag for et par år siden der nesten alle gjestene tok sin første fest etter første barn. Ajaj, bra det ikke er bilder og videoer på Facebook fra den festen. ble Effektiv måte å «gjødsle» plenen med alle rekeskallene vi skrellet…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s