Helvetesuken

Å få et helt nytt lite barn er en usedvanlig opplevelse. Det er stort, sterkt, overveldende og altoppslukende. Dessverre for forledrene til det nye barnet har gjerne resten av familien de samme følelsene. Derfor har jeg sluttet å besøke på sykehus. Jeg spør ikke en gang. Jeg venter til jeg blir invitert. Og da tar jeg med med vin.

I går publiserte Aftenposten en artikkel der Gro Nylander snakker om den første barseluken og hvor traumatisk denne tiden faktisk kan bli for mange nybakte foreldre. Liggetiden på norske barselavdelinger er historisk lav og mange opplever at de ikke en gang har fått melk før de står ved bilen med øynene fulle av barseltårer og skal ta med seg det lille forsvarsløse vesenet hjem. Min mor lå en drøy uke på Barsel og knyttet varig vennskap med flere av de hun fødte samtidig med. Jeg kan ikke navnet på en eneste jeg tilbrakte tid på Barsel med. Samtidig var jeg heldig; jeg fikk et sykt barn og med det fulgte familierom, mye omsorg og rolige netter.

Ikke før Lillemann var ni dager hadde vi han inne hos oss. Da hadde vi flyttet fra Rikshospitalet, nyfødtintensivens plassmangel og foreldrehotellets vonde puter. Vi var i Drammen og hadde ikke lenger privatliv, men vi hadde verdens fineste lille menneske inne hos oss hele tiden. Vi var overlykkelige! Og vi hadde fortsatt sykepleiere rundt oss 24 timer i døgnet. Vi følte oss ekstremt trygge. Men under hele vårt sykehusopphold reagerte jeg stadig vekk på en ting; alle snakket utelukkende med meg om stell, pleie og omsorg. Det var meg de ville at skulle holde vår nyfødte frosk og det var jeg som ble oppfordret til å delta. Trodde de ikke Ingeniøren virka? Er det virkelig så stor forskjell på mor og fars evner som omsorgspersoner? Jeg hadde jo kjent Lillemann i flere måneder allerede, for Ingeniøren var det et relativt nytt bekjentskap. Burde det ikke være like mye hans barseltid som min?

Det snakkes overraskende mye om viktigheten av amming, at dette ikke kan fjernes fra mor og barn, og det hevdes at dette er et viktig argument mot pappaperm. Det er ingen tvil om at amming er både viktig, lettvint og bra, om det går smertefritt og fint for seg. Det er hevet over enhver tvil at amming er forbeholdt mor, men gjør dette far til en mindre viktig omsorgsperson som skal reduseres til en «ung mann som kanskje aldri før har holdt en baby» (Sitat Gro Nylander, Aftenposten 15.04.2014)? Joda, Ingeniøren kunne fint lite om barseltårer, melkespreng og livmødre på retrett, men han ble en flittig leser av ammehjelpen, var den eneste som kunne bade Lillemann (jeg rakk ikke opp…) og alt tydet på at varmen og hjertelyden var vel så god å sove til som mammaen sin. Han leverte melk fra mammakua til den nyfødte midt på natta, merka flasker og skifta bleier sammen med sykepleierne. Han visste mye mer om alarmer som gikk, metningstall og bek enn meg, og jeg syns det var fantastisk at vi var to.

I løpet av vår tid på sykehuset så jeg mange overtrøtte, sjanglende nyfødte mødre trillende på de små nurkene sine for å treffe venner og familie i Rikshospitalets mange og lange ganger. I løpet av vårt opphold i de samme gangene hadde vi besøk av besteforeldre, ei tante og ei grandtante. Aldri mer enn ett besøk pr dag og aldri lenger enn to timer (det tar tid når man skal både snakke om ting og sprites og besøke lite, sykt barn og snakke litt mer om det etterpå). Det som tok helt luven ut av meg var noen av besøkene man fikk etterpå, når vi var hjemme igjen! Og det er her jeg mener det virkelige helvete i helvetesuken kommer inn; enkelte evner ikke å forstå at et barselbesøk er en kort visitt!

For når man kommer hjem med sitt lille mirakel, så har man selvsagt lyst til å vise det frem til alle – og helst så fort som mulig. Og noen er det en sann drøm å få på besøk! De som faller spesielt godt i smak er de som;

  • Har med seg middag!
  • Har med seg annen mat, være seg boller, lunsj, kveldsmat etc.
  • De som fikser ting selv (lager kaffe, finner frem kopper, rydder når de går).
  • De som holder barnet, skifter på barnet, triller barnet på tur.
  • De som spør om man trenger hjelp til noe (husvask, handling, hundelufting).
  • De som går før det har gått en time…

Flere og flere jeg kjenner nekter å ta imot besøk før de er hjemme igjen. Jeg syns Gro Nylander har gjort en fantastisk jobb for nybakte mødre, men nå har jeg to ønsker til henne;

  1. Bruk enda mer tid på å innføre besøksstengte barselavdelinger. Da vil den tiden vi får på sykehuset bli brukt til å slappe av og trene på amming og stelling; det blir mer enn nok besøk så fort man er innafor husets fire vegger!
  2. Anerkjenn barnets far som en fullverdig omsorgsperson fra dag en. Uten den tilliten oppnår vi aldri likestilling; verken i hjemmet eller i samfunnet generelt. Og dessuten trenger mannen å føle seg viktig i barnets liv – sånn bygger man ekte kjærlighetsbånd.

Er jeg så heldig at jeg får oppleve en ny barseltid er det ingen tvil om at jeg vil gjøre alt på våre premisser – og det håper jeg flere rundt meg gjør også!

 

Morfar på Barselbesøk!

Morfar på Barselbesøk!

Advertisements

2 thoughts on “Helvetesuken

  1. Igjen treffer det du skriver meg så innmari. Jeg er så hjertens enig!

    Nå fikk vi en prematuring, men akkurat ikke så prematur at vi måtte på nyfødtintensiven, og relativt frisk og rask. Allikevel førte det til over en uke på barsel på Bærum. Og der var de utrolig flinke til å inkludere far! Faktisk så flinke at min ingeniør roste dem på fullsatt pauserom da vi dro, for det er på ingen måte en selvfølge. Måtte flere følge deres eksempel!

    • Etterhvert som Lillemann kom seg over det verste, og sykepleierne så at jeg ikke trakk meg unna han, men bare forsøkte å involvere Ingeniøren, så endret det seg veldig på Riksen også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s