Stopp klokka

For tre måneder siden kunne ikke påska komme fort nok for meg. Jeg skulle begynne å jobbe igjen og forlate min lille Prins hver morgen, flere timer før han våkna. Jeg så for meg milepæler på video og manglende kunnskap om favorittleker og spisevaner. Jeg tenkte med vemod på at spebarnstiden var over og at Lillemann snart skulle rulleres inn i et system han ikke vil være ute av før han pensjoneres. Jeg var ulykkelig.

En fantastisk påske er nå over og om en liten uke begynner jeg på en vår som 50% Marketing Manager og 50% SuperMamma. Herregud som jeg gleder meg, men jeg sitter fortsatt med en liten klump i magen og et vemodig blikk bakover. For jeg kjenner så godt igjen min egen opplevelse av svunnen tid når jeg ser på Ingeniøren som bare har fire dager Pappaperm igjen. Han gruer seg. Som tusan. Ikke til å komme tilbake til de fine kollegene eller arbeidsoppgavene, men til å være ferdig med de langsomme dagene og perioden med frihet i hverdagen. Tiden der bare du og 70-something centimeter ettåring bestemmer at man skal studere at gresset gror i 30 minutter mens alle andre sitter i budsjettmøte på kontoret. Tiden der man kan lese hele helgens avis fra forside til bakside mens poden sover formiddagslur og man lytter til stillheten i Rekkehusgrenda etter at alle har kommet seg på jobb og skole og barnehage. Tiden der man får være til stede når munnen til poden former seg konsentrert og sakte og det popper ut et nytt viktig ord på veien mot sammenhengende og meningsfull kommunikasjon (i går var det ordet BÆ hos oss…). Den tiden er snart forbi.

Heldigvis skal vi ha en sakte tilvenning til den nye travle hverdagen, og det føles som bursdag, julaften og bryllup på en gang. Det er ingen tvil om at det ikke blir noe hvilehjem, men for en bonus det er å måtte være hjemme litt til! Kanskje jeg egentlig ikke syns vi skal ha to barnehageopptak, bare for at det er så fint å måtte ta denne ekstrapausen..? Og er vi så heldige at vi får et barn til, så lover jeg deg, kjære ektemann, at du skal vertfall få 12 uker med det nye mennesket vårt – enten politikerne tar til vett eller ei! For en ting er klinkende klart og 100% sikkert; mine to Superhelter har storkost seg de siste tre månedene og familiebalansen er gjenopprettet på alle mulige måter! Vi har tatt et sjumilssteg mot et mer likestilt hjem både når det gjelder hus- og omsorgsarbeid. Og selv om jeg nå må begynne å delta på middagsplanlegging og husvask igjen, så vet jeg at jeg ikke lenger er alene om å vite hvordan det er å være Hemmafru.

Men i morgen er det uansett på’n igjen. Mor skal opp før hanen galer og ungen våkner, og en påskeferie skal fordøyes med gode kolleger i lunsjen. Jeg tipper det blir mye brilleskiller og uthvilte sjeler rundt møtebordet i morgen tidlig.

Velkommen hverdag; med dette været frykter jeg deg ikke!!!

 

Fra skidress i går til shorts i dag...

Fra skidress i går til shorts i dag…

 

Og om det var mulig; men en balje vann ble den siste påskedagen enda bedre!!!

Og om det var mulig; men en balje vann ble den siste påskedagen enda bedre!!!

 

Mor avslutter påska med krampetrekning; Prosecco og bok i de siste solstrålene...

Mor avslutter påska med krampetrekning; Prosecco og bok i de siste solstrålene…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s