JanteJanne

Jeg er så feig! Dritfeig! Ikke på å heve stemmen og si hva jeg mener eller på å ta nye utfordringer eller hive meg ut i ting. Neida – da er jeg rett og slett ganske tøff, syns jeg selv da, men vis meg et litt stort smykke eller enda verre; en hatt – da løper jeg så fort og så langt bein og pust kan bære.

Jeg blir så imponert over kvinner og menn som tør å ta på seg akkurat det de har lyst til, og går ut med hodet høyt hevet og all verdens selvtillitt! Og i disse varme, våryre dagene kryr det av nyutslupne, superkorte miniskjørt, magetopper, outrerte solbriller og sjokkerende sko. Og i takt med min stigende alder øker også antallet plagg på min IkkeFaen-liste. En reoppføring av året er nettopp magetopper. Etter en grusom periode med skjørt over bukser og blottede navler var jeg nå ganske sikker på at jeg trygt kunne ta denne bort. Jeg har altså ikke brukt sistnevnte plagg eller kombinasjoner da jeg var på den litt mer alternative siden og hadde lilla strømpebukser, brun minikjole og Dr. Martens med vernetupp. Men nå har altså den forhatte magetoppen dukket opp igjen, og gjerne på et t-banesete svært nære deg, men den kommer ikke i nærheten av mitt klesskap!

Verden har enn så lenge ei heller blitt klar for meg i hvite bukser. Jeg har prøvd det på et utall ganger, men det kommer nok neppe til å bli et plagg jeg tar med meg hjem. Jeg sliter også enormt med store smykker. Jeg syns det er så mange flotte damer som tilsynelatende bare slenger på seg en enkel topp eller kjole og avslutter det hele med en krans rundt halsen, helt på linje med noe Kleopatra kunne hatt på seg – og det ser altså ikke mindre enn magisk ut. Jeg smeller til med perleøredobber og en klokke… Og jeg føler meg helt crazy om jeg har orange neglelakk.

Men øverst på en annen liste jeg har, min «Kunne ønske jeg turte»-lista, troner det ultimat vanskeligste av alt man kan ikle seg; hatt! Jeg skulle så inderlig ønske at jeg turte å gå med en hatt. Og nesten hvilken som helst. Tenk å troppe opp i en snerten drakt og en skikkelig kul, svær hatt i neste dåp? Eller en sånn fjollete og fjærete på lange stilker som Mette-Marit er så glad i! Det eneste jeg ikler meg på hodet er lue når det er kaldt og caps når jeg ikke har fiksa håret, jogger og er i dårlig form eller soler meg! Caps har i tillegg den noe uheldige effekten at jeg ser ut som en 12 år gammel gutt, så det sier seg selv at den stort sett er forbeholdt litt mer private rammer…

Så selv om jeg noen ganger rister litt lett rystet på hodet over noens mot, så blir jeg litt misunnelig. For innerst inne er det bare meg selv og min lille, norske angst for å skille meg for mye ut, eller å få andre til å riste på hodet, som stopper meg. Men kanskje alderen snart begynner å jobbe litt med meg, og den svært overbevisende stemmen i bakhodet kan fortelle meg at jeg kan hvis jeg vil – jeg også…

 

Bruk det du vil

Advertisements

One thought on “JanteJanne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s