Hverdagsdiskriminering – et uviktig hverdagsproblem

Jeg har gjesteblogga for MadDam.no – og det er rett og slett ganske stort for meg! Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg skulle komme så langt på under fire måneder med Jannorama, men nå har jeg altså blitt spurt om å bidra, noe jeg gjør med ærefrykt og en liten dose ydmykhet og stolthet… Her kan du lese innlegget, men ta gjerne en titt på MadDam.no også for flere gnistrende innlegg om kvinnesak og andre saker.

Vi snakker om hverdagsrasisme, fordi vi vil ha det bort. Vi snakker om hverdagsmobbingen på nett, fordi vi vil den til livs. Vi snakker ikke om hverdagsdiskriminering. Er det fordi vi ikke vil vedkjenne oss at den finnes eller legger vi den i boksen for små kvinneproblemer sammen med hodepine og menssmerter i håp om at den forsvinner av seg selv så lenge vi ikke snakker om den?

Ukentlig sitter jeg og tenker over situasjoner der jeg stiller meg spørsmålet; ville dette skjedd eller blitt sagt om jeg var mann? Ville jeg blitt satt til den oppgaven eller snakket til sånn om jeg bare hadde hatt et annet kjønn? Ville den frekke mannen i heisen sagt «flink gutt» til en på samme alder som meg om han flyttet seg og gjorde plass i heisen på samme måte som han kalte meg «flink jente»? Eller er det jeg som har blitt helt paranoid og tenker det verste om alle menn som sniker seg foran meg i køen eller griper etter serveringsbestikket før meg i kantina. Kanskje de rett og slett bare er uhøflige eller mer desperat sultne?

Å ta opp diskriminering har blitt ett av våre aller siste tabuer. Vis meg den kvinnen som med hodet høyt hevet går rett inn i en situasjon og hevder sin urett, og jeg vil presentere deg for en helt! Som samfunn støtter vi kvinnekamp og roper høyt om urettferdighet og diskriminerende klesdrakter, og jeg er stolt av det. Vi hyller Malala for hennes sterke stemme og store mot, og vi gjør det med rette. Hennes kamp er så uendelig mye større enn vår og hennes vei er fortsatt så lang å gå, men er våre utfordringer da så små at vi ikke skal ta tak i dem? Er det en bagatell at arbeidsgivere bevisst og i stor grad utelukker kvinner i «fødeklar» alder i sine ansettelsesprosesser? Skal vi overse at regjeringen regner med å spare relativt store summer på å redusere pålagte pappapermuker fordi kvinnen da vil være lenger hjemme og hun tjener såpass mye mindre enn mannen at man til og med kan legge på et par uker på den totale permisjonstiden uten å bruke mere penger? Skal vi akseptere den stigmatiseringen kvinner utsettes for det sekundet de forsøker å hevde seg diskriminert på jobb eller bare nevner ordet likestilling? For få blir vel så stemplet for sine meninger som kvinner som tør å ta det ordet i sin munn, og samtidig mene at vi ikke er i mål enda.

Ikke en gang våre øverste ledere lot oss i år stå rakrygget og stolte over at vi tok opp stridsøksen og trakk til gater og torg for å rope ut våre meninger. Vi har en statsminister som var forbauset over oppslutningen rundt årets hovedparole 8. mars, og fra flere ble ord som flaut, overraskende og smålig brukt for å beskrive engasjementet. Hvordan kan man hevde at vi lever i et likestilt samfunn når landets ledere åpent kritiserer de kvinnene som hevder urett blir begått? Hva skal vi lære våre døtre om ikke vi skal kunne fortelle om muligheten og retten til å stå opp for sin mening uten at den skal bagatelliseres av noen som er større enn deg? Er det ikke nettopp dette vi har kjempet så hardt for? Å få en stemme som samfunnet mener fortjener å bli hørt? Og hvor har vi kommet når det faktisk er andre kvinner som begynner å hysje?

Dessverre føler jeg tidvis at det ikke bare er ledere, som ikke helt har sett omfanget av det de har starta på, som har begynt med snikhysjing på andre kvinner, det skjer i alle lag. Kolleger holder kolleger nede, venninner ikler seg forklær og baker cupcakes, mødre ber døtre tenke på barnebarna. Vi ønsker oss pene hjem og mye fritid, vi vil være hjemme så mye som mulig og vi ammer oss til lange permisjoner og betalt fri fra jobb. Jeg blir fortalt at det er artig med engasjementet mitt og at det er tøft at jeg velger å ha en stemme. En stemme man ikke selv ønsker å heve, for man er jo ikke feminist. Om Sigrid Bonde Tusvik blir det sagt at hun spiller på for mange hester, og at man ikke kan være morsom i korte skjørt og kjempe mot reservasjonsretten i et enda kortere et. For hvem vil vel ha en kjendis med en mening? Nei fysj – sånt bør man holde seg for god for…

For ja, vi har kommet langt. Og sammenlignet med andre land ligger vi milevis foran, og det er ikke sikkert vi noen gang blir tatt igjen, men er det grunn god nok til å sette seg ned og tie stille? Er det dermed greit at kvinner mellom 25 og 35 ikke er spesielt attraktive på
arbeidsmarkedet og representerer den kanskje mest diskriminerte folkegruppen på jobbjakt, til tross for gode utdannelser og stort ønske om å lykkes? Skal vi akseptere at det finnes en lov om barnehageplass til nesten alle, men ikke akkurat når man trenger det? Skal vi godta at selvrealisering og cupcakes er viktigere enn likestilling? Syns vi at vi har det så greit at vi bare skal la «det siste» passere i stillhet? Jeg syns ikke det. Jeg vil aldri slutte å tenke gjennom situasjoner og ergre meg over at jeg ikke sa fra. Jeg nekter å gi opp håpet om at pappaer en gang vil våkne opp og rope ut at de ønsker seg flere uker hjemme. Og jeg vil aldri slutte å si til mannen i heisen at jeg var ferdig med å bli kalt jente for snart 20 år siden og at jeg kan tiltales som kvinne om han har tenkt til å si noe mer til meg. For av en eller annen grunn klinger ikke «Flink kvinne» like nedlatende og godt i munnen til den frekke mannen i heisen…

 

Malala Yousafzai - my kind of hero!

Malala Yousafzai – my kind of hero!

 

Advertisements

18 thoughts on “Hverdagsdiskriminering – et uviktig hverdagsproblem

  1. Du skal få min historie om å komme tilbake på jobb etter 10 mnd neste gang vi sees. Tro meg. Likestillingsloven er herved brutt.

  2. Nå skal jeg ikke si at kampen om likestilling er over, for det er den nok ikke. Men en ting å bite seg merke i… noen mennesker, enten de er kvinner eller menn, kan ikke oppføre seg som folk. Dette har ikke nødvendigvis noe med kjønnet til «offeret» å gjøre. Mannen som var nedlatende mot en kvinne i heisen er sikkert nedlatende mot en mann i en annen situasjon. Kvinnen som hysjer på likestillingsprat hysjer sikkert på en mann om noe annet.

    Stå på for likestilling, men det er viktig å unngå tunnelsyn. Ikke alle problemer er likestillingsrelatert bare fordi man er kvinne – noen ganger er det bare slik at man møter folk med generelt dårligere enn forventet oppførsel!

    • Hva er likestilling? er det kun kvinnens rettigheter som skal løftes?
      Likestilling for meg betyr likhet uavhengig av kjønn! Pappa får kun noen uker pappaperm….likhet?
      Kvinner blir ofte foretrukket i noen arbeid…likhet?

      Jeg mener den dagen vi ikke skiller mellom «kvinnen- eller mannens rettigheter» da er vi likestilt 🙂

  3. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  4. Sitat fra deg: «Er det dermed greit at kvinner mellom 25 og 35 ikke er spesielt attraktive på
    arbeidsmarkedet og representerer den kanskje mest diskriminerte folkegruppen på jobbjakt, til tross for gode utdannelser og stort ønske om å lykkes?»

    Hvor har du det fra at unge kvinner sliter mest på arbeidsmarkedet? Hva med folk med helsesvikt, ungdom uten relevant yrkeserfaring, folk over 50-60 og nordmenn med utenlandsk opprinnelse?

    Det du tar som kvinnediskriminering, tar jeg som mangel på folkeskikk. Mange menn med meg opplever kvinner som ter seg avskyelig uten at vi lager skrik og drama av den grunn. Ellers er jeg dypt uenig med deg om likestilling. For mer beskrivelse, se Likestilling – nei, takk!.

    • Den mest diskriminerte gruppen etter innvandrere er Hetrofile-ateistiske-menn. Vi blir hetset og tråkket på av «alle» andre og ingen bryr seg! For det er jo selvfølgelig ikke diskriminering når det går den veien…

      Religiøse, homofile og feminister er ute etter å ta oss hele tiden. Og det virker som om vi har gjort dem noe hele tiden. Er ikke annet å få enn syting og klaging.

      Vi blir alltid sett på som den store stygge ulven, og vi blir utelatt fra viktige samfunnskritiske diskusjoner. For hvem vil vel høre på meningene til en hetrofil mann?

      Vi må også finne oss i at kvinner blir kvotert inn i jobber dem ikke hadde fått om dem var mann.
      Og i noen tilfeller så blir til og med innvandrere kvotert inn fremfor en etisk norsk mann, fordi selskapet vil ha litt «farge» og ikke vil bli fremstilt som rasistisk.

      Men jeg er mer for kvotering av innvandrere enn kvinner, Det kan faktisk være å kvotere inn en kvinnelig innvandrer fra Sør-Afrika, fremfor en norsk kvinne.

      Norske feminister skriker «kvinnediskriminering» hver gang dem finner ut at dem ikke er gode nok.
      Kvinner som er gode nok roper ikke.

      Det har blitt for lett å skrike «diskriminering» når jenter/kvinner møter motgang, men hva kan oss Hetrofile-ateistiske-menn skrike?

      Men jeg er jo selvfølgelig enig at det finnes litt diskriminering av kvinner.
      Men alle personer som kan bli plassert i en gruppe blir diskriminert. Det er ikke noe særegent for kvinnen.

  5. Feminister er ynkelige hva gjelder å kjempe for minoritetskvinners rettigheter. Rasiter? Lettere å sutre generaliserende over menn en å ta opp reelle problemer, eller? Lykke til med studielånet. Minoritetskvinner i burka får titusenvis gratis hver måned, og bolig om de trenger det. Heia AP! Støtteordninger er viktig vet dere, for de det er synd på

  6. I mangel av noen virkelige problemer så er det tydeligvis nok av bagateller å henge seg opp i. Hvis du med din innstilling til livet sliter med å finne deg «riktig» jobb, så tror jeg du bør se deg i speilet heller enn å klage på alle andre. Det står deg også fritt å starte noe for deg selv om føler at andre ikke vil gi deg de utfordringene du fortjener.

    Og siden jeg er mann kan de selvfølgelig bare avskrive innlegget mitt som mannsjåvinisme..

  7. «Ukentlig sitter jeg og tenker over situasjoner der jeg stiller meg spørsmålet; ville dette skjedd eller blitt sagt om jeg var mann?»

    Håper dette er satt veldig på spissen, men ellers skjønner jeg godt hvorfor det blir bråk om alt og ingenting hvis dette er en ukentlig og gjevnlig foreteelse.

  8. «Hvordan kan man hevde at vi lever i et likestilt samfunn når landets ledere åpent kritiserer de kvinnene som hevder urett blir begått?»

    Jeg skjønner ikke helt hva du mener her. Defineres et likestilt samfunn av at ledere ikke kan kritisere kvinner som hevder urett blir begått?

    «Ukentlig sitter jeg og tenker over situasjoner der jeg stiller meg spørsmålet; ville dette skjedd eller blitt sagt om jeg var mann? Ville jeg blitt satt til den oppgaven eller snakket til sånn om jeg bare hadde hatt et annet kjønn?»

    Jeg syns du bør lese litt om disse fenomenene:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Selvoppfyllende_profeti
    http://www.friskogfunksjonell.no/tankefeil-del-1-bekreftelse-og-tilgjengelighet/

    Så vil jeg gi deg en utfordring: En hel uke skal du forsøke å finne andre mulige årsaker enn ditt kjønn til hvordan du blir behandlet. Du skal utfordre dine egne oppfatninger om verden faktisk!

    Tør du ? 🙂

  9. Det skjer nok saker her og der! Men eg tror dette begynner og bli overdrevet. Som mann og gammel sjømann som har seilt sammens med kvinner og en kvinne ombord skip blant 33 galne mannfolk (sjøfolk). Der en hadde full respekt for kvnner som var single. Det var tanker osv. men vi holdt stand. Har en hatt dagens kvinner ombord i skip i utenriksfart i 6-9 månder, så tenker jeg det hadde virkelig blitt liv.

  10. Ja, hva kan det komme av, at det er flest menn som er barnløse her i landet, disse motbydelige mennene som ikke er gode nok i «kjønnsmarkedet»?

    Kvinner tjener kanskje mindre, men mennene dør i gjennomsnitt en del år før, det diskuteres hvorvidt kvinner må greie seg med mindre pensjon da de også lever lenger.

    Greit med rettigheter, men det handler også om prioriteringer og økonomi. Hva er viktigst? Enda flere rettigheter, hva med de som skal betale regningene? Det er alltid «de andre» som skal betale regningene..

    Tidligere jobbet husholdningen kanskje 40-50 timer i uken for å få det til å gå rundt, idag jobbes det i husholdningen langt mer, kanskje 70-80 timer i uken, da begge parter som regel jobber.
    Med tanke på fremtiden, kanskje det hadde vært greit om husholdningene kunne greid seg med noen færre arbeidstimer, og senket kravene til alt som skal greies innenfor det som er definert som fritid? I så måte kunne kanskje redusert arbeidstid for begge parter vært en grei løsning?

    Blir rimelig trøtt av «det hele», alle krav, forventinger etc, det er nok mange som ikke fikser dette perfeksjonstyraniet..

  11. De feministiske nettstedene Maddam.no og Underarbeid.no har utestengt meg fra deres kommentarfelt uten annen grunn enn at de ikke ønsker å bli motsagt. De ønsker et ekkokammer, og tåler ikke åpen, saklig debatt.

    Menn diskrimineres åpenlyst i dette landet, i lover, avtaleverk og offentlige støtteordninger. Det er menn, IKKE kvinner som sliter i utdanning og arbeidsliv. Menn og det makuline svartmales og latterliggjøres i mediene og samfunnsdebatten. Menn er for lengst definert som annenrangs, problematiske, dysfunskjonelle. Gutter skal rehabiliteres fra fødselen av og man har ingen som helst respekt for deres rett til å være seg selv. De skal, som du sier, «våkne opp» fra sine egne preferanser, som om en manns vilje ikke betyr noe, men er et sykdomstegn som skal helbredes.

    Før vi er nede på det detaljnivået du omtaler som «hverdagsdiskriminering», er omfanget av mannsdirskiminering så stort at det er vanskelig å vite hvor man skal starte. På utleiemarkedet sliter du voldsomt som ung mann. På utesteder kommer mange jenter inn gratis. På sjekkemarkedet er det likedant. De har etablert egne, gratis jentetaxier. Som gutt og mann forventes du å klare deg selv. Har du noengang stusset over hvordan så mange unge, vakre kvinner får jobb på TV? Som nyhetsankere ved siden av erfarne, mannlige journalister. For jentene er det selvsagt trist at man bør være pen for å komme på TV, for men er det minst like trist at må må jobbe 20 år ekstra for å komme like langt.

    Sist i dag var det en sak om det åpenbare rettsikkehetsproblemet som ligger i at voldtektsbegrepet er sterkt utvidet mens strafferammen er sterkt skjerpet, slik at såkaldte sovevoldtekter skal straffes med et minimum av 4 år i fengsel, på linje med grove overfallsvoldtekter. Erfarne høyesterettsdommere påpeker at dette strider villt mot rettspraksis ellers, men mot mannsforakten som råder på stortinget har slik juridisk rettighetstankegang liten vekt.

    Menn utgjør størstedelen av så godt som alle negative sosiale statistikker – selvmord, livsstilssykdommer, ensomhet, barnløshet, arbeidsulykker, trafikkulykker, voldsutsatthet, fengslede, tidlig død. Fokuset i samfunnsdebatten er på kvinners utfordringer.

    15 % timelønnsforskjell er den viktigste likestillingssaken i Norge de siste 15 åra – en lønnsforskjell som skyldes at menn og kvinner jobber ulikt. Blant mye annet annet er langt flere kvinner enn menn foreldre med omsorgsansvar, og kvinner velger seg partnere som tjener bedre enn dem. Det er IKKE kjønnsdiskriminering. Se NOU 2008:6.

    Det som imidlertid ER kjønnsdiskriminering, er alle ordningene som er igangsatt for å «utjevne» denne lønnsforskjellen. Se for eksempel HTA 2010 pkt 2.3.3.

    Norske kvinner er den mest priveligerte befolkningsgruppen som noensinne han vandret på jorden. DERFOR er det flaut å kalle seg feminist i Norge.

    Skal vi få likestilling her i landet, må vi ha mindre feminisme, ikke mer!

  12. Det må være veldig tungt å være kvinne i Norge i dag… Grusomt tungt og vanskelig! Høres helt J*vlig ut faktisk!

    Jeg er glad jeg er mann og får alt servert på et fat. Trenger ikke vise meg verdig eller sette meg i respekt hverken for min arbeidsgiver eller mine medmennesker. Vi får alt gratis. + masse penger! Helt uten videre! Living the dream! 😉

    Ps: Don’t feed the troll… 😉

  13. Ja, vi gjør faktisk det, sier flink gutt, flink jenta om hverandre,. Akkurat det er der ingen grunn til å bli hårsår over.

  14. Tilbaketråkk: Halvtårsdag! | JannOrama

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s