Når jeg blir stor…

Da jeg var liten fikk jeg alltid høre at jeg kunne bli det jeg ville. At jeg kunne klare alt jeg bestemte meg for; hvis du vil får du det til. Stort sett ville jeg bli stor. Eller nonne. Det lå veldig lenge på topp tre. Uten tvil Julie Andrews sin feil, da det strengt tatt var Maria von Trapp jeg ville bli, og synge høyt på et fjell i kjole. Det ble musikalskole i stedet, og the hills where alive i et lite øvingsrom, men aldri på en scene.

På et tidspunkt ble ønsket om fast inntekt, stabile forhold og et lavere prestasjonsfokus overveldende for den unge frøkna. Jeg ønsket meg månedlig lønnsslipp, aldri mer audition og en fast arbeidsplass. Og med det forsvant også applausen, rampelyset og mye av selvtilfredsstillelsen. Det hjalp selvsagt litt at Lillemann var raskt ute med å lære seg å klappe, men man savner jo litt å stå på en scene og synge av full hals. Det gjøres derfor desto mer hjemme… Men i disse dager kan man følge med på «Oljebarna» på VGTV og jeg vet rett og slett ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg som ble helt satt ut av at vi kunne motta kontantstøtte selv når en av oss var hjemme i permisjonstiden sin, kan ikke fatte at man kan mene at man ikke kan gi opp drømmen om å slå gjennom når man er på tiende året uten å få en eneste god og varig rolle! Eller at man ønsker å bli ung uføretrygdet som 23 åring! Og i mellomtiden er det NAV som betaler… Men hvem sin feil er egentlig dette? Skal vi skylde på NAV? Eller samfunnet? Jeg er ikke så sikker..

Jeg tror vi må legge en god del av skylda på foreldrene til den oppvoksende generasjon. Forventningene til seg selv og egen suksess er rett og slett helt enorme hos enkelte unge voksne i dagens Norge, og det virker ikke som selvtilliten står en millimenter i veien. Å forvente en form for lederstilling med minimum 500.000,- i begynnerlønn virker å være normalen fremfor unormalen. Man har skyhøye tanker om sin egen prestasjonevne og viktighet i samfunnet, men sannheten er ofte at de helt grunnleggende ferdighetene glimrer med sitt fravær. Å sende en mail med Outlook, svare på møteinnkallelser, komme tidsnok inn på jobb, forstå grensene mellom jobb og fritid eller hva man kler seg i på en arbeidsplass er noen ganger et stort krater i kunnskapslandskapet. Og forståelsen av at alle arbeidsoppgaver ikke er like morsomme, uansett hvilken jobb du har, virker å være utenfor enhver fatteevne.

Jeg skal i dag vurdere meg selv som sjef i forkant av morgendagens lederseminar. Jeg skal gi meg selv karakterer mellom 1 og 10. Og jeg tipper jeg stort sett ender på rundt 5. Og det er ikke fordi jeg ikke anser meg som en god leder, for helt ubeskjedent så gjør jeg faktisk det, men jeg føler at jeg har så mye å strekke meg etter. Jeg har ikke den selvtillitten de nyutdanna direktørspirene har. Jeg tror ikke at det ikke finnes langt flinkere sjefer eller bedre mennesker enn meg. Jeg ser at jeg sikkert kunne lest flere bøker eller gått adskillige mengder kurs, men jeg stoler på min erfaring og min medmenneskelighet. Den kommer med åra, den kommer med skuffende sjefer og imponerende sjefer. Den kommer med inspirerende kolleger og varierende erfaringer. Men er jeg egentlig litt misunnelig på den urokkelige selvtilliten og trua på seg selv og egne prestasjoner? Jo, jeg er nok rett og slett det. Jeg kunne ønske jeg kunne gå inn i lønnsamtaler med ryggen rak og blikket fritt og si at; jo – jeg er mer enn god nok. Jeg kunne ønske jeg kunne finne det i meg å sette hvertfall 8 på ett av punktene på evalueringsskjemaet. Ja, kanskje jeg til og med blir en enda bedre sjef av det..?

Jeg gjør det – jeg skryter av meg selv jeg! Vertfall litt… Tror jeg…

 

Min absolutt favorittfilm siden jeg var fire...

Min absolutt favorittfilm siden jeg var fire…

 

Advertisements

17 thoughts on “Når jeg blir stor…

  1. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  2. Tja han gutten har nå faktisk fått en jobb på… vgtv.
    Og den jenta ønsker ikke og bli ufør hun ønsker en fast inntekt fordi hun er syk for syk til og jobbe noe som helst tja… det er ikke opp til oss og bedømme,men legen nav og spesialister og fylkeslegen det er ikke sånn at en søker om uføretrygd og så går den automatisk inn etter 2 uker det tar minst 2 år med vurderinger.
    Heldigvis er det bedring http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nav/300-000-faar-brev-ufoere-skal-kunne-jobbe-mer/a/10139876/ nå er det opp til ledere og bedrifter og gi jobb til de som ikke kan jobbe fulltid,men det gjør de oftest ikke der må det incentiver eller tvang inn i bildet.

    Jeg skjønner heller ikke hvorfor foreldre skal få hovedskylden for noe som helst grunnen til at mange ungdommer er litt lost nå til dags er fordi de aldri fikk muligheten til og få en utdannelse innen det de passet til reform 94 ødela mye for mange ved og lære bort praktisk arbeid med teori mange falt bort der og alt tyder på at kunnskapsløftet er like ille.

    Nav tilbyr ikke jobb lenger kun trygdeytelser så det er jo ikke en arbeidsformidling lenger det er absolutt en svakhet.
    Samfunnet har mye av skylden for hva som er skjedd med ungdommen reform 94 var et experiment som ble kastet på oss et ræva dårlig experiment og det har ødelagt for så mange av oss.

    • Jeg er selv et Reform 94-barn og takket være den fikk jeg muligheter jeg aldri ville fått uten. 3 år på drama lærte meg mer enn mange år i arbeidslivet ville klart.

      Jeg tror, og det har blitt forsket på, at mange av dagens unges foreldre hauser opp podens fortreffelighet og gir de vaner som skaper urealistiske forventninger om arbeids- og voksenlivet. Det må de foreldrene ta ansvaret for, da kan vi ikke skylde på reformer eller systemer.

      • Hadde du ikke fått mulighet til og ta en praktisk utdannelse uten reform 94 hva med videregående du sier jo at du er leder ?
        Jobber du innen teater drama musikk hva har du igjen fra utdannelsen helt konkret ?

        De av oss som gikk yrkesretta hadde ikke større ambisjoner enn og bli kokker snekkere og rørleggere e.l
        personlig tenkte jeg kokk,men på hotell og næringsmiddelfag hadde de et fag som hette så mye som HMS helse miljø og sikkerhet det hadde vi i 12 timer og boka var ca 800 sider tjukk det var teori teori i og vaske opp passe på ikke brenne seg på komfyren.
        Man måtte kunne tall og bokstav koder tilknytta vaskeoperasjon av spesifikke ting og instrumenter og sikkerhet det var en overteoretisering av en praktisk jobb.
        HMS kunne blitt lært første dagen «vær nøye med hygiene pass på og vaske overalt etter arbeid vær sikkerhetsbevisst» det var alt vi trengte fra hms + kanskje litt inprenting av de holdningene.
        Og dette var bare et av faga som skulle perfeksjoneres teoretisk vi hadde ca 6 timer med praktisk arbeid i uka resten var ren teori mange fallt ut det første året mange fler det andre.

        Ingen av oss hadde større forhåpninger en og jobb med noe enkelt og praktisk vi skjønte vår egen kapasitet etter og ha sett karakterene på ungdomsskolen det er ingen grunn til at storparten av dagens unge skal være noe mer lettlurte eller dummere.
        At foreldre hauser opp ungene sine er gammelt nytt eldre enn noen skole.

      • Skulle gjerne sett noe dokumentasjon på denne forskninga og.
        Tror foreldre flest har vett nok til ikke og hause opp ungen til og tro at han/hun bare kan seile gjennom livet opphausing av barn er noe en gjør til bekjente ikke rett til barnet.
        Og gi barnet selvtillit ved og fortelle dem at de har mulighet til og bli hva de vil med hardt arbeid er bare fornuftig og nødvendig.
        Barn uten tro på seg selv blir ingenting akkurat som de trodde.
        Det må være lov og tillate dem og strekke seg så høyt som mulig.

  3. Hei Jannorma

    Deilige innlegg og jeg er enig i det du skriver.

    For stor forventninger i tillegg til for store krav til seg selv ødelegger for mange unge i dag.
    Dessverre er selvinnsikten veldig dårlig blant mange unge, som har et snevert og feilaktig bilde
    av seg selv.
    Noen unge, faktisk ganske mange tror at det er de som er i verdens sentrum. Generasjon MEG i Norge vil en dag møte seg selv i døra med et smell.

    http://www.vargas12.com/2013/generasjon-meg-vil-fa-problemer-med-a-bli-selvstendig/

    Naive og slurvete foreldre må selvsagt ta store deler av skylda for dette. Den rosa bobla mange unge lever i i dag, vil sprekke og den faktiske verden komme som et sjokk på mange.

    Takk for meg!

    Vargas

  4. Jeg merker jeg ble irritert da jeg leste om han krogh som takker nei til jobber fordi han venter på drømmejobben.. Jeg har søkt så utallig mange jobber de siste 3 årene. Selvtilliten har sunket drastisk. Og jeg søker etter mer eller mindre alt. Fikk ikke lærlingsplass etter skoleslutt heller. Så sitter her uten full utdanning. Søker etter alt jeg kan av jobber. Jeg har jobbet siden jeg var 11 år. så erfaring mangler ikke. Og jeg er ett virkelig arbeidsmenneske.Hatt 2 ekstrahjelp stillinger der vaktene bare avtok Men etter 3-4 år med avslag på alle faste jobber jeg søker på så merker jeg det koker når jeg leser om folk som ikke tar i mot en sjangse.. Men holder alltids motet oppe ved å tenke: En dag er det min tur! Til alle «oljebarna» som naver (for å slippe å jobbe) SKAM DERE!

  5. Foreldre er nødt til å bli tøffere med barna, ellers blir barna skoletapere. For mye frihet og muligheter ødelegger skolegangen. Medisinstudiet i Oslo er overrepresentert med studenter av utenlandsk opprinnelse, hvorfor? Jo fordi de har foreldre som pusher og setter grenser. Plassene på høyere utdanning vil fylles opp med studenter som har hatt foreldre som turte si nei. Norsk ungdom vil bli utkonkurrert om kremjobbene snart, Hansen vasker og Singh blir lege…

    • Singh stresser jobber overtid og betaler studielån med ikke så mye mer i lønn.
      Hansen slapper av vasker og tjener godt nok til hus og hytte nyter livet og vet at jobb er kun det en jobb.
      Vet ikke helt hva som er kremjobben jeg.
      Men er ellers litt enig,men bare litt vi må begynne og piske barna mer enten det eller skape en bedre skole en det vi har idag for skolen er helt klart ikke bra nok hvertfall ikke for gutter som er i de desiderte skoletaperne og har vært det i over 20 år nå forandringer må til for jeg tror ikke spanskrøret kommer tilbake.

  6. NAV er et elendig system. Da jeg gikk på kurs så var det 30 utlendinger som ikke kunne norsk.
    Da jeg spurte om reisepenger til tog, t-bane og buss sa NAV at jeg måtte betale selv.

    Den servicen vi får er jo helt elendig. Skal man snakke med en veileder så man vente minst 3 timer i NAV kontoret får vi før service.

    • Tog, t-bane og buss for å komme seg på sitt lokale NAV kontor når du bor i Oslo? Høres litt merkelig ut….

      • Da jeg gikk på jobbkurs og jobbmesse til NAV så fikk jeg ikke transportpenger. NAV sa at jeg måtte betale det selv. Hvordan skal jeg betale selv når jeg ikke har inntekt eller penger????

        Endte med at jeg måtte spørre foreldrene mine om penger.

        Og nei man tar ikke kurs, og jobbmesse på sitt lokale NAV kontor. Da er du ute å kjøre og vet ingenting om hvordan NAV systemet fungerer.

        Da jeg var ute i praksis i 4 måneder hos THON hotell. Fikk jeg heller ikke transportpenger fra NAV selv om jeg hadde krav på dette. Etter 4 måneder gratis jobbing hos Thon Hotell så fikk jeg ikke jobben. Dette synes jeg er misbruk av praksis systemet til NAV.

      • NAV kontoret er 10 minutter unna huset mitt, men lokale til kurs, jobbmesse og arbeidsgiverne er 40-60 minutter unna huset mitt.

        Du tror at alle eventer holdes hos lokale NAV kontor. Da har du ikke vært innom NAV systemet og dette beviser hvor kunnskapløst du er når det gjelder NAV.

  7. Tilbaketråkk: Mikroaggresjon | JannOrama

  8. Ble sagt opp fra en tidligere jobb.
    måtte på NAV for dagpenger.
    Var i NAV-systemet i ca. en dag.
    Ikke fordi NAV ordnet noe, men fordi NAV er en helt jævelig papirmølle, en sjeleløs maskin uten noen form for humanitet, hvor tilogmed det å få noe så enkelt som dagpenger var en kamp.
    Jeg ga det opp etter den dagen, og kjempet meg tilbake til arbeidslivet på egenhånd.
    Jeg angrer ikke et sekund!

    har kanskje noe med NAV-kontoret jeg var på da men.

  9. Interessante observasjoner. Fire kommentarer:
    1. Det spiller egentlig liten rolle om det er, foreldre, media eller samfunnet sin skyld, fordi det er umulig å styre hvordan disse aktørene påvirker de unge (i alle fall ikke i et samfunn som jeg vil leve i).
    2. Det eneste som virker er innstramming/sterkere kontroll med støtteordninger
    3. Det å redusere en ytelse slik at den blir mindre attraktiv er mye mer effektivt en bedre kontroll, fordi folk da velger å jobbe fremfor å motta stønad. Strengere kontroll betyr flere skjemaer og saksbehandlere
    4. Punkt 3 betyr at det blir større forskjeller mellom de som jobber og de som ikke gjør det. Selv om grunnen til at man ikke jobber er aldri så legitim. Dette vil av mange oppfattes som urettferdig, som igjen gjør at politikere kvier seg for støtte det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s