Bonderomantikk

Jeg har vokst opp med hestene gressende i solnedgangen ved gjerdet ned mot hagen, epleslang hos naboen og duvende jorder i sensommersola. Jeg er mer vandt til låver enn høyblokker og er rett og slett litt bonderomantisk. I disse dager er romantikken på vei til å gå over til rein skjær forelskelse. Jeg trenger ikke egg, jeg trenger engasjement!

I hele Europa stanses fergetransporter av sinte trailersjåfører, illsinte pensjonister skriker det høyeste de kan og hele samfunn stopper opp i flere timer ad gangen, i Norge setter folk seg på en stol ikledd refleksvest og deler ut flyers trykket på jobbens kopimaskin. Men når bøndene blir sinte, så blir de sinte. De trekker ut i gatene, tar med seg traktoren inn til sentrum og stikker kjepper i hjulene for oss andre. De viser en kampånd og en gnist vi ikke ser i mange andre yrker. De står i jobben sin med hele seg og hele hjertet. De er yrket sitt!

Nå skal jeg på ingen måte argumentere for at det skal kunne være lønnsomme gårder i hele Norge eller hvor mye jeg syns bøndene skal tjene, nei, jeg vil rett og slett hedre de for engasjementet. Alle kan ikke ha besøksgård, åker og eng, maskinpark, saueflokk og vaktmestertjeneste. Det prøvde min svigerinne og bror. Nå er de heller lykkelige eiere av rekkehus med liten hage og min nevø og niese husker ikke lenger hvordan det er å ha geiter som kjæledyr. De har tid til hverandre, tar utdannelse og lever et liv sånn som alle andre på egen alder gjør. Jeg skjønner dem så godt, og mener de tok en vanskelig, men riktig avgjørelse. Men hva om alle andre også hadde gjort som de? Da tror jeg Norge hadde blitt litt mindre spennende, litt mindre smakfullt og litt mindre vakkert. Sikkert litt billigere også, men jeg er villig til å betale litt mer for en ekstra god ost lagd på et lite ysteri på en gård innerst i en dal. Jeg heier på de som satser – enten det er på gården sin eller familien, bondeengasjementet kjenner man igjen når man ser det.

Da kvinner og menn, unge og gamle, ropte ut sin mening 8. mars, syns regjeringslederen at det var flaut. Når bøndene nå takker nei til det de mener er et dårlig tilbud fra Listhaug, syns hun det er beklagelig at bøndene bryter forhandlingene og anklager motparten med å fare med løgn. For ikke å snakke om dagens politianmeldelse av bøndene, innlevert av FpU. Er denne regjeringen mer opptatt av å rakke ned på sitt folk enn å gjøre en god jobb? Hadde de virkelig trodd at det å sitte med ansvaret er en enkel oppgave der man stort sett møter medgang og jubel på sin vei? Det er ingen hemmelighet at jeg er sterkt i mot den BlåBlåRegjeringen, men det jeg begynner å bli mest lei av er faktisk den maktutøvelsen de velger å føre. Å forsøke å bagatellisere motstanderenes meninger og nedgradere protestene til noe småbarnsgreier er ikke sånn man vinner tillit eller blir sittende lenge.

Jeg heier på engasjementet til bøndene og jeg digger møkk i gatene og egghamstring i butikkene. Jeg vil ha små bønder med gode rariteter og store bønder med bærekraftig drift. Og jeg er ikke så glad i eggedosis, så jeg kommer til å få en fin 17. mai uansett…

 

Revolusjon

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s