På Oppløpet

Da er oppvarminga over, startskuddet har for lengst gått av og vi har begynt på oppløpssida; første sprøyte er satt og vi tøyser ikke lenger når vi snakker om hormonmorro. Nå er det alvor!!!

Frem til nå har altså kroppen min blitt justert ned og satt i en slags kunstig overgangsalder med all moroa som hører med til det. Jeg har flydd i flint av sinne, grått mine håpløse krokodilletårer, sovnet så og si over alt og hatt den ene hetetokten etter den andre. Jeg har vekslet mellom tro og tvil, hat og glede og sett med vantro på hva denne hårete tidsepoken gjør med kroppen min. Jeg har glemt avtaler, middager, bursdager og meldinger. Jeg har knapt snakket med Ingeniøren og enda mindre med venner. Jeg har gitt opp å trene og heller sovet hver gang jeg har hatt en liten mulighet. Velkommen til en spennende hverdag!

Poenget med nedjustering er at man skal forhindre ny eggløsning slik at man kan styre og styrke eggmodningsprosessen i neste syklus. Dette gjøres ved at man tilfører en hel masse hormoner nå og vips så er man inne i en instant pubertet! Og dette er ikke en pubertet man tøyser med… Ved en vanlig eggløsning vil ett til to egg modnes, og de aller fleste kvinner kjenner jo til hvordan man føler seg da. Ved min forrige stimulering tok de ut fjorten (ja, du leste rett – 14) egg, hvorav 11 var modne og kunne brukes. Det er mye. Og det tar plass.

For å kontrollere denne eggproduksjonen går jeg nå inn i en periode der jeg med jevne, og litt ujevne mellomrom, må sjekkes på sykehuset, morgen og ettermiddag. Det betyr en god del venting og en god del farting frem og tilbake. Så det er bare å krysse fingrene for at eggmodningen går fort, men ikke for fort, og at man kommer ut av det hele med en viss grad av verdighet i behold denne gangen også.

Så med et tryn i rulletrappa på vei til jobben, forslåtte bein i sprutregn før 07.30, en dårlig dag på jobben og nystukket nåleputemage er det vel snart på tide å innse at torsdag 22. mai ikke akkurat var tidenes beste dag, men absolutt en som går inn i minnebøkene med store bokstaver.

Og så er det ekstra godt å komme hjem til sin MiniMann og få en snørrklyse på skulderen og verdens beste klammeklem av den solkremduftende sjarmøren som slettes ikke har tid til å se på Barne-TV noe særlig lenge av gangen…

 

En rolig, avslappende stund med Fantorangen og Lillemann...

En rolig, avslappende stund med Fantorangen, Mamma og Lillemann…

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s