Datenight

Jeg svever fortsatt etter min lille milepæl i går. Å endelig tørre å sette den forhatte sprøyta på meg selv er virkelig en seier for meg. Det er ikke det at jeg er så fryktelig redd for sprøyter eller at det gjør så skrekkelig vondt, men det er så vanvittig unaturlig å stikke i seg selv! Og jeg er ikke god på unaturlige ting…

Altså, nå hørtes det ut som om jeg er en vandrende drøm i organisk bomull og hemp, men der må jeg nok skuffe. Jeg er verdens dårligste på økologisk mat og går dessverre stort sett for det jeg liker – og så stopper preferansene der. Så er det kanskje ikke tilfeldig at jeg liker mat med sjel og klær ikke alle andre har, men det aller viktigste er at jeg digger det. Dessuten lager jeg jo barn på en ekstremt unaturlig måte, så jeg må vel bare bite i det sure eple og godta alt det unaturlige i livet.

Å lage barn på vår måte er svært lite romantisk, og terskelen for dårlig stemning blir veldig lav når hverdagen er preget av stress og hormoner. Jeg jobber som tusan med å holde Hormonella i et stramt grep og la HyggeligKone blomstre, men det er ikke alltid like lett. Og etterhvert som vi nærmer oss innspurten begynner virkeligheten å synke inn og jeg begynner å bli litt tvilende igjen. Litt tvilende på at jeg faktisk er villig til å gå gjennom nok en sommer uten spekemat, stinkende oster og iskald hvitvin. Du kan si hva du vil, men et glass juice tar deg ikke til himmelen etter en lang dag i sola. Det river ikke skinnet av pølsa og matcher ikke perfekt til sjømat! Og jeg vet at mange mener at man kan ta ett glass vin eller en liten øl, men hvorfor skal man i det hele tatt ta noe? Og hvor går egentlig grensa? Om man kan ta tre enheter i uka uten å skade barnet sitt, kan man da ta de i løpet av en kveld? Da jeg gikk gravid med Lillemann fikk jeg høre de rareste tanker og ideer om alkohol og graviditet, og spesielt fra min foreldregenerasjon. Det er jaggu rart at folk på min alder ikke har større alkoholskader for å si det sånn!

Så etter min store bragd i går kom jeg på at jeg snart skal inn i en hvit periode, enten den blir av den hyggelige lange eller skuffende korte varianten, og for en gangs skyld fant jeg frem litt spontanitet. Og på 1-2-3 hadde vi barnevakt for Lillemann i kveld og Ingeniøren aksepterte min dateinvitasjon. Vi skal ut og spise middag sammen! Bare vi to! Komme hjem til nesten tomt hus, våkne når vi vil i morgen og kanskje til og med kline litt. Herregud som jeg gleder meg! Jeg elsker å kline!!!

 

Me an my date!

Me an my date!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s