Bakvendtland

Det er en ting jeg ikke skjønner, og jeg deler rundhåndet ut finnerlønn til den som finner en forklaring til meg, men hva er det egentlig som skjer i Norge om dagen? Vi har fått vår andre kvinnelige statsminister, vi har kvinnelige ledere i flere av våre største partier, vi har kvinnelige ledere både her og der, men allikevel sitter jeg med en snikende følelse av at dette bare er kulisser! At kvinnene der ute er staffasje og pynt. For i virkeligheten, ja så ser det jaggu ut til at vi er på god tur tilbake til 60-tallet. Og da blir jeg redd! Dritredd…

Som jeg nevnte her om dagen så presenterte Aftenposten i helgen en studie og en forskningsrapport fra Annerledeslandet Sørlandet der det er vanligere at mor er hjemme, om ikke annet reduesert, enn at de står 100% i jobb. På Vegårshei har sågar skolen stengt på onsdager og ordføreren (!) spiller opp til korøvelse for småpikene. Mødrene elsker denne ekstra tiden, og jeg kan ikke si at jeg ikke skjønner dem, men hva lærer de til jentene sine? At det er greit at mor setter seg i baksetet økonomisk? Eller skal vi anta at hun har privat pensjonsordning finansiert av arbeidsgiveren sin; familien?

I det vår regjering lanserer større valgfrihet, som de så vemodig vakkert kaller det, så stilles det nye krav til oss kvinner og vår privatøkonomiske kamp. Det holder nemlig ikke å vente på den pensjonen staten har planlagt å betale ut til deg om du ikke sitter med nedbetalt hus og to pensjonsinntekter å leve av. Er du aleine og glemte å kreve din rett av huset du har vaska og ommøblert mens mannen har vært ute etter lønn og litt øl, ja så er du kjørt! Vi som foreldre, tanter, faddere og gode venner må lære døtrene våre å ha eierskapet i orden og papirene på plass. For med valgfrihet kommer ansvaret. Ansvaret mor tar ved å være hjemme, og ansvaret far har for at hun får som fortjent. Og hun fortjener mye. Mye mer enn minstenivå på pensjonssparinga.

Hun fortjener å bli sett og hun fortjener å ikke bli glemt, men det risikerer hun. Hun risikerer å bli sett ned på og miste sin posisjon, ramle ned noen hakk på karrierestigen og tape terreng i arbeidsracet. Og hun risikerer å bli fanget i «dårligsamvittighetnettet». Jeg er på vei inn i det. Jeg møter for mange; «det er så greit å jobbe 100% atte!» Og kanskje enda flere; «den er så kort denne perioden, det gjelder å ta vare på den…» Og jeg er tilbøyelig å være enig med begge fløyer. Jeg trekkes frem og tilbake mellom karriere og morsrollen som et tau i en drakamp, og jeg aner ikke hvor jeg kommer til å lande. For ja; det er en magisk periode. Den kommer bare en gang og det er et privilegium å få være tilstede, men er det verdt det om jeg må ha en halvkjedelig jobb resten av livet? Er det verdt det om jeg må legge alle ambisjoner på hylla og ofre den andre halvdelen av meg?

For selv om jeg har blitt mor, så er fortsatt yrket mitt en stor del av min identitet. Jeg er ikke bare henne som kan snakke fritt om mellomkjøttet og andre absurde kroppsdeler fordi at jeg har født. Eller hun som syns det er naturlig med snørr på buksa at jeg ikke merker det, selv etter fire timer på jobb. Jeg syns det er slitsomt med Lillemann sittende mellom føttene mine når jeg er på do, og jeg finner det ikke naturlig å spise pølsekuler selv om det er praktisk for den minste. Jeg vil ha i pose og sekk, men nå har jeg endelig skjønt hva det ordtaket faktisk betyr. Og det stemmer; man kan ikke få i både pose og sekk, man må velge. Og det valget kommer til å definere meg som kvinne og menneske resten av mitt liv. For vi er på vei inn i en epoke der det ikke er om du får barn som sier hvem du er, men hvordan du tar vare på de. Hjemme, med valgfriheten i baklomma og med nyklipt plen, eller med barnehageplass, dårlig samvittighet og inspirert sinn.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s