Tålmodighet er en dyd…

Dagene virker som de snegler seg av gårde i rekordlav hastighet. Jeg venter og vrir meg og håper og tviler. Jeg kjenner etter symptomer og er kulerund forran. Alt jeg kjenner er nok bivirkninger av medikamenter og magefølelsen er så dårlig som den kan få blitt. Shit som jeg hater å vente!!!

Det er enda en god stund til vi får vite hvordan det har gått denne gangen. Det er liten eller ingen vits i å ta en test nå da eggløsningssprøyta jeg satte forrig søndag fortsatt kan sitte i kroppen og gi falsk positiv test. Så i mellomtiden må jeg smøre meg med det jeg har aller minst av i livet; tålmodighet. Så på fredag pakket vi snippsekken og tok turen til mitt barndomsparadis – hytta ved Tyrifjorden. Og for et paradis det har vært! Jeg elsker å se hvordan Lillemann nyter varme soldager rett i hælene på Mormor eller Pappa mens skravla går i ett der han raver rundt som en liten full mann. Eller sittende på Bestefars fang mens man skuer utover fjorden og hører på fuglene. Når alle har tid og han får være med og i midten, ja hvem hadde vel ikke kost seg da.

Og midt i min egen, egoistiske verden, der nytt barn har vært litt vel mye i fokus i det siste, blir jeg minnet på den fantastiske gaven jeg allerede har av hyttenaboen. For når jeg er skuffa og ikke har trua, ja så ser hun ned på Lillemann og sier de bevingede ord; men dere har jo han her da… Og ja, det har vi. Og ja, det trenger jeg å bli minnet på. Ikke at han er her, for det er litt vanskelig å ikke få med seg, men hva han er og hva han betyr. Jeg må minne meg på den vanvittige reisen vi måtte ta for at han skulle bli en del av oss. Jeg må tenke på hvem han er på vei til å bli og hva han representerer i livet mitt. For han er et lite mirakel som har kjempet seg til retten til å leve. Og selv om han er et ettåring-og-litt med alt det en ettåring-og-litt er og byr på, så er han vår ettåring-og-litt, og en som fortjener å bli sett og hørt og kost med så mye vi kan. Og denne helgen har jeg sneket meg til litt ekstra kos. Liten gutt tulla inn i håndkle på fanget, med smukk for at øyeblikket skal vare mer enn to sekunder. En travel liten fyr har blitt observert litt mer av sin lett forelskede mamma enn han vet om, og mammahjertet er fylt med gode minner som aldri vil forsvinne. Minnene om den lille, som jeg kan ta frem når han har blitt den store. Minnene om tre generasjoner med grillpølser og skrukkete badeføtter i solsteika på tunet foran hytta, en helt uvanlig pinse.

For mens de andre har hygget seg meg vin og øl til grillmaten og nydt de lyse sommernettene, har jeg kost meg med alkoholfritt og vurdert å legge meg rundt 19.30 hver kveld. I går måtte jeg til og med legge meg litt nedpå etter middag for å klare å sitte sammen med familien min i det hele tatt! Dette er selvsagt en supervanlig bivirkning av Lutinusen, så ingen grunn til å bli håpefull av det heller. Så etter tre netter i samme seng som Lillemann og med utedo som eneste alternativ, er det lett å si «Borte bra, men hjemme best». Jeg har dusja i en evighet, Ingeniøren har vært en engel å både lagt Lillemann og laget middag og nå skal jeg snart krype under dyna. Klokka er jo over 21.00 må du vite! Og når jeg våkner i morgen er vi en dag nærmere å vite. En dag nærmere himmel eller helvete.

 

Badeengel

Advertisements

2 thoughts on “Tålmodighet er en dyd…

  1. Krysser fingrene for dere, Janne!! Du skriver veldig fint! Skjønner at vi har hatt det utrolig enkelt….. Hadde kollegaer som gikk gjennom det samme og forstår nå hvilken vanvittig påkjenning det må ha vært… Lykke til!!

    • Tusen takk for hyggelige ord, Linda!

      Prøverør er aldeles ingen spøk nei. Det er nok ikke uten grunn at sykepleieren på Riksen sa «IVF-damer er noen skikkelige tøffinger» til meg da jeg lå og syntes ordentlig synd på meg selv for en uke siden!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s