OndOnsdag

Denne dagen har bare ikke funka! Eller så er det meg det er noe galt med. Jeg har svetta og brekt meg og fortvilt og stressa og innimellom alt prøver Supermammaen å holde humøret til flokken oppe. Det er ikke alltid barebare…

Du vet du er på vei ut på glattisen når poden våkner 06.00 mot 07.30 på normalen og ikke er bittelitt interessert i å sove et minutt lenger. Jeg er tørst som et bybud og det kjennes ut som jeg har rangla omtrent til Ingeniørens vekkeklokke ringte. En kaffe og litt boklesing på senga redder meg litt før vi tar de tunge stegene ned trappa og inn i dagen. Bikkja blir som vanlig helt passe glad, men tør opp i det hun får skorper med skinkeost. Og det er så vidt det morgentrøtte dyret gidder å løfte hodet utenfor kanten på senga si når hun spyr opp alt igjen. Sånn; da var jeg ferdig med min frokost vertfall!

Så etter å ha vært svært nære ved å følge Bikkjas eksempel mens jeg smiler bredt til Lillemann og prøver febrilsk å holde han borte fra søppelbøtter og spy, pakker jeg sammen unge og meg selv og tar fatt på oppgaven som føltes helt vanvittig i går kveld; ukeshandling! Med blodsukker vakende rundt null og en unge som konstant roper med høy, klar utestemme etter»Bappaaaaa» blir både det ene og det andre glemt og jeg kommer hjem med to pakker karbonadedeig, 4,5 liter Farris og en neglelakk. Grønnsaksdisken tror jeg ikke jeg så en gang og jeg ANER ikke hva jeg skal diske opp med til mannen kommer hjem. Flott!

Bikkja hopper, ungen hyler, svetten renner og jeg pakker ut varer så fort at jeg blir svimmel og må sette meg ned litt. Kommer på at jeg enda ikke har spist, og legger den supertrøtte Superhelten. Og så setter jeg meg ned. Helt alene. I hagen. Og sovner…

Tre timer senere kjører vi på med ettermiddagsmaratonet og unger blir fora, bikkjer blir lufta og plener blir klipt. Det graves i sand, plaskes i vann, drikkes saft og vann fra flaske og kopp, spises brødskiver og epler og blåbær, alt akompagniert av en jevn dur av verdens fineste babling. Og så, når vi sitter og tørker etter et langt bad, får vi telefonen man bare ikke takler å få; «Hei, jeg kom meg ikke fra her jeg, så jeg blir litt seinere!» NEEEEEIIII!!!!

Det gjør du da for faen ikke! Det er ikke noe som heter «jeg kom meg ikke fra» når det du ikke fikk forlatt er et jævla Excel-ark! Den halvtimen betyr mye mer for oss som venter hjemme enn det gjør for hvor mye du faktisk får gjort! Det koker over, jeg klikker, det er 53 grader der jeg sitter og jeg vil bare løpe så fort beina mine kan få til! Som straff har jeg middagen klar til han endelig kommer hjem…

Så nå har hjemmekontoret inntatt spisestua og jeg har inntatt TV-avdelinga. Med alt det jeg trengte og ville ha akkurat nå;

Min feminine side i den ene enden, og den litt mer maskuline i den andre...

Min feminine side i den ene enden, og den litt mer maskuline i den andre…

 

Og her skal jeg sitte til jeg ikke gidder mer! Så det så…

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s