Hvis jeg fikk bestemme…

Om det gikk ville jeg avsluttet alle dager på et svaberg i solnedgangen, med bris i håret og blinkende hav i øyekroken. Jeg ville krøllet tærne og trukket knærne godt opp under genseren og myst utover horisonten. Jeg skulle kledd langt hår og vært nøttebrun. Og så skulle jeg bestemt at jeg skulle slippe å kjempe så hardt.

I morgen er det D-dag, og vi får vite hvordan de neste månedene kommer til å bli. Om jubelen står i taket eller vi må brette opp ermene og starte på nytt. Jeg vet hva jeg ønsker, og jeg vet hva jeg tror. Og jeg vet at jeg er fryktelig sliten nå. Jeg er sliten og liten. Jeg vil gjemme meg i en krok eller la vinden blåse bort tårene der ute i solnedgangen på svaberget. Jeg vil slippe å gå gjennom alt dette en gang til og jeg vil slippe å være redd for at det ikke går. Jeg vil slippe å måtte stå så rak i ryggen.

Men jeg vil ikke slippe mannen min. Jeg vil ikke at han skal føle at jeg har det vondt og tøft på grunn av han. For på grunn av han har jeg jo alt jeg ønsker meg og mere til! Jeg har kjærligheten og ærligheten. Jeg har gleden og støtten. Og jeg har en favn å krype inn i når det blir for vanskelig. Men hvis jeg fikk bestemme skulle vi også skapt et nytt lite menneske tett inntil hverandre. Virkelig følt at «dette har vi gjort!» Jeg skulle bestemme at vi kunne prøve når vi ville, hvor vi ville og uten tilskuere og assistenter. Uten å være statister i eget liv. Og jeg skulle bestemme at han aldri skulle ha fått kreft.

Jeg har giftet meg med et menneske med et syn på livet jeg beundrer han for, hver eneste dag. Og når jeg endelig tror jeg er på vei opp på hans nivå, så har han lest om en leken pappa som gjør hver dag til en fest for ungene sine, og bestemt seg for at han skal slippe seg mer løs og bli mer leken. Han vil også lage tre meter høye, gule påskesnøkyllinger med Lillemann, og han vil kaste seg ut av komfortsonen for å virkelig nyte tiden med vår lille Prins. Jeg beundrer hans evne til å la seg bli inspirert og til å ikke bry seg om de små ting. Han ser det store bildet, og de aller viktigste detaljene. Det som ikke betyr noe overser han fullstendig. Hvis jeg fikk bestemme skulle jeg blitt litt mer sånn.

Hvis jeg fikk bestemme skulle tiden stått stille når Lillemann endelig sovner inntill mammaen sin. Hvis jeg fikk bestemme skulle jeg aldri glemme de fine øyeblikkene, men miste de tunge og vonde så fort at jeg ikke skjønte hva som skjedde. Hvis jeg fikk bestemme skulle jeg bli omkranset av to små, solmette sjeler der nede på svaberget i solnedgangen og vendt havet ryggen med en liten barnehånd i hver av mine hender, på vei inn til sommerkvelden og drømmeland. Hvis jeg fikk bestemme…

 

svaberg

Advertisements

One thought on “Hvis jeg fikk bestemme…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s