Rykk tilbake til start

Det var ikke deg. Det blir ikke oss, ikke enda. Kanskje du ikke er klar. Kanskje ikke vi er klare. Jeg har visst det i mange dager, men lett etter håpet og følelsen, men den har ikke vært der. Fordi du ikke var der.

Å ikke lykkes er sjeldent godt. Ingen ønsker en sisteplass eller en skivebom. Ingen vil gå gjennom ild og tørt gress for ingenting, men noen ganger må man. Man må satse for å vinne, og noen ganger, når man satser alt, blir nederlaget størst. Når snørr og tårer, smerter og tålmodighet ikke hjelper, når innsatsen føles skyhøy, blir nederlaget enda større. Håpløsheten blir så tydelig og veien mot målet føles så lang. Men vi skal nå målet.

For vi vet at det går. Vi vet at målet er mulig å nå. Vi er ikke barnløse, vi er allerede foreldre. Vi har fått et barn fra 10 år gammel nedfryst sperm. Vi har opplevd det fantastiske og utrolige. Vi vet at legene kan hjelpe oss, vi må bare fortsette å tro.

Men med vissheten om at det kan gå, kommer også kunnskapen om hva det lille håpet kunne blitt. Når jeg ser på Lillemann og tenker på den vanvittige reisen han har tatt før livet egentlig begynte. Jeg vet at det bittelille cellelivet kan bli en sprellende, leende, skrikende, viljesterk gutt, med glimt i øyet og en livsvilje uten sidestykke. Ei jente med evnen til å holde hardt rundt mammahjertet og hele tiden minne henne på at hun finnes. Jeg vet at det lille håpet som brast ikke var mer enn akkurat det, men i et lite svakt øyeblikk, når alt er stille og jeg er helt alene med meg selv og tankene mine, så tillater jeg meg å gå dit. Gå inn i tanken på hva det kunne blitt. Det lille frøet som skulle ha klamret seg fast og blitt et perfekt lite menneske og gjort Lillemann til storebror. Men det var ikke dette frøet, for det frøet har ikke blitt sådd enda. Det frøet skal vi så senere.

For dette er ikke det verste som har skjedd. Dette er ikke den dypeste bølgedal, det er mer en liten krusning. Ikke for at det ikke betyr noe, men andre ting betyr så mye mer. Jeg har ikke mistet noe, jeg har aldri fått. Jeg har ikke ofret noe, jeg har investert. Og noen ganger taper man det man putter inn, og da bryr ikke verden seg om det er tårer, smerter, blod og tid, eller penger, du har lagt i potten. Vi har tatt fart og hoppet, men vi landa ikke der vi hadde håpet. Men vi er heldige. Vi har muligheten til å prøve flere ganger. Og vi skal komme i mål, det er jeg helt sikker på. For du er der ute, barnet mitt. Ett eller annet sted der ute i horisonten, over havskorpa eller rett under skydekket. Jeg vet du er der, og jeg vet at du kommer. Jeg bare vet ikke når, og kanskje vet jeg heller ikke hvordan, men vi skal møtes og vi skal sees og jeg skal elske deg og holde deg i hånden så lenge jeg kan og så lenge du tillater det. Jeg håper du kommer før og ikke siden, men ta den tiden du trenger. Og når du kommer skal du vite at vi allerede elsker deg og at vi har elsket deg hele livet. Og en noe broket, men aldeles nydelig familie venter på deg, og lengter etter å kunne ønske deg velkommen.

Og rundt oss har vi de vakreste og fineste menneskene jeg kan tenke meg. Tusen takk for all støtte, gode ord, kryssede fingre og tær, tanker og meldinger. Jeg er overveldet og rørt og tårene mine renner av takknemlighet og ikke sorg – for jeg er så vanvittig takknemlig for at dere har tatt i mot historien vår på den måten dere har gjort, og omfavnet oss med varme og kjærlighet. Det er lett å være åpen når åpenheten gir så mye styrke tilbake!

Og kanskje er jeg helt feil skrudd sammen, for når den vakre sykepleieren har vemod og omsorg i stemmen, så venter jeg bare på å komme til det som er viktig; når kan vi begynne på nytt? Når kan vi stå, hånd i hånd, på startstreken neste gang, og ta sats og hoppe igjen? For plutselig er tretthet og hodepine og kvalme og dårlig hukommelse glemt og forsvunnet bak en sky, og tilbake står bare iveren etter å komme i gang igjen. Vi skal bare duppe litt i den greske strandkanten først og lade batteriene, så er vi klare for et nytt hopp. Og gjett om vi skal hoppe!

 

Lekevognløp

Og mens mamma får bekreftet sin mistanke, har disse to Lekevognløp i stua!

Advertisements

2 thoughts on “Rykk tilbake til start

  1. ❤ Sommer er en fin tid å lade opp til nytt forsøk og gjøre seg klar til startstreken igjen 🙂
    God sommer ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s