Prøverørsfella

Det vanskeligste i hele verden er å være kjærste. Alt annet kommer av seg selv, men å holde sammen – det må man jobbe hardt for. Det er ikke en selvfølge at man klarer å leve et helt liv under samme tak, selv om man vil aldri så mye. Krisene og de tøffe dagene er ikke det vanskelige, det er hverdagene – og de er det mange av.

Og hverdagene i Rekkehuset har vært noe grumsete den siste tiden. Det har vært hormoner, forventninger, glemte erfaringer og oversette signaler. Det har vært all den kryssende kommunikasjonen du kan tenke deg og jeg har tidvis lurt på om Ingeniøren og jeg i det hele tatt snakker samme språk! Jeg har sett for meg markblomster i vase når utedusjmonteringen på hytta tok overraskende lang tid, han har pumpa den klar så jeg kan begynne å dusje med en gang. Så der jeg ønsket meg overfladisk pynt og påtrengende romantikk, var den praktiske romantikeren min mer opptatt av hvor lenge jeg måtte trenge å stå der ute i nettoen før jeg fikk vaska kroppen min. Noen som sa to forskjellige planeter?

Men så, når realiteten slår oss i bakken og vi begge sitter der med visshet om at alle utfordringene og alle tankene de siste ukene har vært forgjeves, så kommer styrken frem. Plutselig sitter klemmene mye løsere, smilene dukker opp oftere, det tafses mer og det kysses mer. Latteren triller over middagsbordet og Lillemann setter alle kluter til for å gjenerobre oppmerksomheten og være det absolutte midtpunktet, sånn som han liker det best… Og så innser vi hva som har skjedd. Vi har gått i Prøverørsfella – igjen. Vi har murt oss inne i vår lille verden, holdt oss for oss selv, latt vær å legge planer. Vi har glemt at det ligger et hav av muligheter til å fylle sommerkveldene med glede og fine minner selv om man må ta ei sprøyte i ny og ne. Og i går, når åpenbart alle vi kjenner var på Grefsenkollen og hørte på Melissa Horn og Sivert Høyem, ja da satt vi her, med skjegget i postkassa og følte oss dumme og kjedelige og ekstremt uerfarne. Vi vet jo innerst inne at det er minst en fartsdump i veien når vi skal i gang med noe vi ønsker oss, så da bør man jo vertfall sørge for å ha det litt gøy på veien!?!

Så i dag kom mannen hjem med stort smil, det nye skateboardet (!) under armen og med gledesbobler i magen kunne han med stor iver informere om at vi får både Melissa Horn og Sivert Høyem servert på et fat, på Hvalstrand i slutten av august! Så nå er ett minne, en opplevelse, en kjærsteting, en magisk sommerkveld midt i neste forsøk allerede booket, og jeg akter å følge opp så vi har mer å se frem til og mer å fylle livet med enn intens venting og nervepirrende hormonspetakkel. Og hvem vet, kanskje det blir skikkelig hyggelig til og med!

Hvalstrandfestivalen

Hvalstrandfestivalen – here we come!!!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s