Sceneskifte

Vi er på hytta i Trysil og det føles som vi er 100 mil fra Midtsommer. 7 grader, lettskyet og vind, men å så deilig. Lillemann sovna som en stein etter en lang dag med ny PlastickFantasticBilratt forran bilsetet og en million gravemaskiner langs utbyggingen av E6 ved Mjøsas bredde. Og med en løpetidsfrustrert tenåring i stua og Topp20 på skjermen er det en slags ro i stua jeg kan like (selv om jeg ikke kjenner en eneste artist som opptrer…).

Noen ganger er det å komme seg ut av hverdagens fire vegger så fantastisk godt at det nesten er vanskelig å forklare, men i dag har jeg grua meg litt til turen. Vi leier nemlig ut hytta vår store deler av vinterhalvåret, og stort sett møtes vi av ei ganske lurvete hytte når vi kommer opp etter avslutta utleiesesong. Og er det en ting jeg ikke fikser, så er det slurvete jobbing. Jeg blir så eitranes sinna når jeg må levere ei prikkfri hytte til gjestene våre, og får et rottereir tilbake. Men åpenbart hjelper det å kjefte, klage, slenge med leppa og true med å trekke hytta fra markedet – for så bra som den var nå har vi aldri opplevd å «få den tilbake».

Det skal sies at jeg har egne puter i sofaen, krydder, kjøkkenutstyr, dyner og puter i sengene, og en trillion andre ting som er forbeholdt oss, som skal på plass når vi inntar hytta, så å åpne egen sesong tar litt tid. Men når alt er på plass, Lillemann tørkes forran peisen og fjellet ligger nærmest øde rundt oss, så senkes det en ro i meg jeg ikke trodde jeg kunne få andre steder enn på hytta til Mamma. Og nå har vi nesten bestemt oss; det blir ikke mange sesonger til med SkiStar-utleie. Vi er møkkalei av å ha ei av de mest populære hyttene, men en av de laveste prisene. Man blir grinete av å bli fakturert for at det mangler ei t-skje etter sesongslutt, mens verandaen har knelt under vekta av enorme snømengder uten at noen har tatt ansvar for å måke underveis eller reparere slitasjen. Da er det hyggeligere å kunne gi en fin pris til venner og bekjente og være trygg på at de tar vare på stedet vårt som om det var deres eget.

Men en ting gir meg alltid en ekstra glede når vi leier ut på denne måten; hilsnene i hytteboka. Det er så stas med alle som stortrives i fjellet vi digger og på hytta vi elsker. At de liker hvordan vi har gjort det her og all jobben vi har lagt ned. Vi kjøpte nemlig ei ekstremt nedslitt hytte nøyaktig en måned før vi gifta oss og har pussa opp alt. Vi har malt alle vegger og tak, bytta bad, beisa til den store gullmedalje og Gartneren har felt 14 trær på en helg. Vi har bygd senger, Lillebrutt har trukket ny strøm, vi har fått inn tørkeskap arva etter gode venner, bygd veranda i myggkaos og trukket om Svigermors gamle hyttesofa. Vi har jobba som noen helter for å få vår drømmehytte – og jeg ville gjort det igjen om jeg kunne. For en glede! Et impulskjøp, kjøpt usett, har blitt ett drømmested og et felles prosjekt vi rett og slett digger. Så i stedet for stort hus og dritfin bil så har vi Rekkehuset og Hytta – og det liker vi!

Så nå feires Midtsommer og årets lyseste døgn i lave grader og høye fjellmetere. Med full fyr i peisen og Prosecco i glasset. Det er ikke Italia, men det er smaken av ferie og følelsen av helg. Nyt kvelden – det gjør vi…

 

Selvgjort er velgjort...

Selvgjort er velgjort…

 

Kunne du vært interessert i å leie hytta vår en gang? Send meg en mail – vi vil mer enn gjerne la deg gjøre det!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s