MonsterMamma

Noen kvelder, en gang i blant, bestemmer Lillemann seg for at soving er noe dritt. Og det gir han meget klart uttrykk for. Og det er mulig det bare er meg, men for tiden kan det virke som han har lært seg et urfolks gutterale strupesang, og skriker tidvis tostemt. Faktisk tror jeg at jeg har sprukket en trommhinne ved å være farlig nær et sinneutbrudd!

Som mor har jeg ikke lest spesielt mange bøker, men SoveKarins Sovebibel har jeg lest fra perm til perm. Jeg har fulgt strenge rutiner, lagt han tidligere enn alle andre jeg vet om og har tvangshvilt han fra han ble født. Resultatet er et barn som, frem til nå, gjerne har sovet 14 timer hver natt, sammenhengende, noe som passer B-menneskeMammaen ypperlig. Noe sier meg at denne svært kjærkomne egenskapen er på vei til å renne ut i sanden. Og jeg holder på å gå av skaftet!

Min elskede lille SoveEngel er tidvis forvandlet til et skrikende monster som knapt enser at jeg er til stedet, men som på et trylleslag skriker enda høyere om jeg drister meg til å forlate rommet. Det er umulig å ikke sveipe innom ord som besatt og djevelutrdivelse. Barnet har som vanlig inntatt posisjon pinne og de små nevene er knyttet så hardt sammen at fingertuppene er helt hvite. Tårene spretter og det er helt likegyldig om man har smokk eller ei, det gråtes så hardt at man rett og slett ikke enser den. Og det er da jeg gir opp. Jeg gjør første kardinalfeil og synder mot SoveKarin og alle andre soveguruer – jeg svikter systemet; jeg tar han opp. Jeg setter meg i det som en gang var en ammestol og lener oss tilbake. Jeg stryker den lille, svette kroppen og nynner stille «Kan det være nødvendig å være så sint, så sint som du er nå». Om og om og om igjen. Og jeg lukker øynene fordi jeg av en eller annen grunn tenker at han vil catche det tegnet og lukke sine egne. Og så sovner jeg… Med et krystallklart blått blikk fiksert rett på meg sitter jeg og sikler lett ned på det kjæreste jeg har. Det lille mennesket som slettes ikke tar hintet og på ingen måte har tenkt å lukke øynene.

Og når jeg så våkner og igjen forsøker å se om senga kan være en god ide, har jeg kommet like langt i legginga. Jeg har rykket tilbake til start og i det den lille kroppen treffer soveskinnet setter hylinga i gang igjen, og jeg synker sammen på gulvet mens jeg forbanner alle bøkene jeg ikke har lest og alle innsovingsmetodene jeg ikke kan. Og så forlater jeg åstedet. Jeg orker rett og slett ikke være så nære. Jeg orker ikke sitte i tussmørket å gjøre ingenting i håp om at han skal finne ut at han må sove. Så jeg går ned. Og sitter der og stirrer tomt fremfor meg i stedet. Og det er da det slår meg; jeg må være verdens kaldeste mamma. For jeg syns det er ufattelig godt å legge noen meter mellom meg og det illrøde, stuptrøtte, eitranes forbanna miniatyrmennesket i andre etasje. Og mens jeg vurderer hvilke tiltak jeg bør anbefale barnevernet å igangsette så må jeg nesten klype meg i armen, for hør – det er helt stille! Han har faktisk sovna, helt av seg selv. Uten en lett frustrert mamma med gråten litt for høyt opp i halsen på rommet sitt. Uten sang, nærhet, stryking eller ny flaske. Han har bare sovna, sånn som han er skapt for å gjøre. Og plutselig føler jeg MammaSelvtilitten komme snikende tilbake. Kanskje jeg ikke går inn i monsterkategorien allikevel!?! Jeg bare føyer meg inn i rekken av småbarnsmødre med poser under øya og minimalt med egentid. Og da er vel kanskje alt som det skal være?

 

Fra Ammestol til Sovestol!

Fra Ammestol til Sovestol!

Advertisements

One thought on “MonsterMamma

  1. Nydelig skrevet!

    Det er nok mange vegger der ute som har hodehull etter altfor masse skriking og altfor mye frustrasjon over unger som ikke sovner. Det kan være tøft, så jeg føler med deg.

    Det er sikkert ingen trøst, men det blir bedre! Og når skrikingen er for høy, kan ørepropper være til hjelp. Eller riktig nattasang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s