Baby-NM

Ingen babyer er like, man kan ikke sammenligne søsken og slettes ikke barna i barselgruppa. To ettåringer er like ulike som to menneskers fingeravtrykk, og verken foreldre eller helsesøstre kan si hvor rask fremgang barnet ditt skal eller bør ha. Og selv om alle nybakte mødre er klinkende klare på at de ikke bryr seg, så sier samtalene over barnevognene noe helt annet!

I alle landets sandkasser, over enhver barsellunsj eller trilletur diskuteres tenner, åling, kravling, babling, høyde, bredde, lengde og vekt. Hvor mye mat som spises, store biter som tygges og avanserte puslespill som legges. Det soves uforskammet godt og de små vidundrene løftes opp på bittesmå pidestaller, og der blir de sittende så lenge mødrene evner å komme opp med nye, fantastiske evner og talenter. Altså; jeg er SÅ med i denne klubben, og jeg gremmes når jeg tenker på hva jeg har valgt å skryte av i løpet av mitt halvannet år som mor! Det er mange tenner, store smil, høy latter og applaus i hytt og gevær. Jeg har vært ubeskjedent fornøyd med soving og klappet meg selv lett på skulderen over det jeg mener har vært helt eksemplariske rutiner. Jeg har rydda som en gal når ungen har sovet og fyllt huset med friske blomster, og vips – så har fasaden vært til å ta og føle på. Jeg har kritisert Fotballfrue så det har svidd i munnen min, men er jeg egentlig en liten versjon selv?

Vis meg det mennesket som med hånden på hjertet ønsker seg et rotete hjem med grøt og gulp i skjønn forening på alle gulv, kvalmende eim av brukte bleier, hauger av skittentøy i hver en krok og en slapp joggedress med svært lavt lortfall liggende i en sofakrok med noe som kan minne om den du ble forelska i en gang i verden inni, vel og merke om du myser skikkelig, og jeg kan med hånden på hjertet si at dette mennesket lyver. Ingen lengter etter det! Selv om energinivået tilsier at det er sånn det burde være i heimen, så tar man seg sammen og plukker opp, vrir opp, henger opp og rydder opp – helt til det ser ganske så strøkent ut. Man går for ren baby og snørrfrie overlepper, og man har en liten drøm om frisk duft av grønnsåpe og nyklipt plen i stua når roen senker seg over familien. Det er ikke det viktigste i livet mitt, men det gjør alt så mye hyggeligere!

Men så er nå en gang virkeligheten en noe annen. Jeg har ikke et prikkfritt hjem med en vidundersønn som kan alle bilmerker, tegner små søte dyr eller kler på seg selv. Han hoppet mer eller mindre over krabbing og ventet til han var nesten 16 måneder med å velge å gå. Han brukte store deler av forrige uke på å opparbeide seg en vanvittig Whiskey-røst ved hjelp av øredøvende skrik, og hørtes strengt tatt mer ut som sønnen til Jenny Skavland enn min, og hans absolutte favorittord er NEI. Han bruker krokodillebrikken på puslespillet som kam og han får ca 1% av middagen i seg via bestikk. Han er ganske liten, rimelig pysete og usunt sta. Og han er elendig på å rydde opp etter seg. Men han er min deltager i NM i perfekt Baby, og jeg deltar mer enn gjerne!

For nå har det kommet til meg, skikkelig! Jeg er dritforelska i sønnen min og syns stort sett det meste han gjør er helt fantastisk. Jeg kan plutselig sitte i en liten evighet og se på han med et flåsete smil og høye sukk nå og da. Jeg kan ikke fatte at den bittelille babyen min har blitt en liten gutt med egne meninger, interesser og ferdigheter, og jeg beklager på forhånd til alle rundt meg; jeg kommer nok til å skryte uhemmet og med påtatt manglende skam i mange år fremover…

 

Lillemann i Himmelrik!!!

Lillemann i Himmelrik!!!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s