Milepæl!

For en dag! For en sommer! For en ferie! Jeg har ikke ord, og vet knapt hvor jeg skal begynne, men jeg tror jeg må starte på det siste; dagen i dag! Vi har nemlig nå en ekte, liten barnehagegutt. Nå er det slutt på frihet og kosemorgener; neste gang han opplever å eie dagene sine like mye som nå – da er Lillemann pensjonist!

Jeg har gruet meg til denne dagen. Ikke fordi jeg tror han ikke vil trives eller passe inn, eller bli passet på, men fordi det setter en så ubarmhjertig strek over babytiden og de rolige dagene. Nå blir det matpakke og sure strømpebukser og man må huske å kjøpe inn frukt og brød og dukke opp til foreldresamtaler. Lillemann skal begynne på livet sitt uten mamma og pappa, skape sin egen lille verden uten oss, der han skal utvikle personligheten sin; krangle, leke, le, spille teater og få skrubbsår. Og alt det mens jeg er på jobb og gjør mine ting. Og kanskje får jeg et bilde eller en sms i løpet av dagen, men stort sett blir opplevelsen noe han deler med de andre barna og de voksne i barnehagen. Herregud som jeg håper at han er en bra fyr!

Liten mann på vei ut i en stor verden...

Liten mann på vei ut i en stor verden…

For det syns vertfall jeg! Etter fire uker sammen med favorittgutta er jeg sikker i troa; jeg har verdens beste familie! Fy søren så gøy det er å følge barnet fra nølende svømmer til fisk, høre ordforrådet utvikle seg fra dag til dag og se gleden i øynene til et lite menneske som nyter hvert sekund sammen med mamma og pappa. Jeg vil at de nye vennene hans skal se det samme som meg. Den lille mannen som begynner å ville fortelle alle om alt han ser og opplever. Som synger sanger ingen andre kan og som danser som Sauen Shaun når han syns livet er skikkelig fett. Jeg håper de ser hva han «sier» og lærer seg kodene. Jeg håper de tar vare på kommunikasjonsgleden og formidlingsevnene, selv om de enn så lenge er litt begrenset…

Men Lillemann syns barnehagen var gøy han, mye gøyere enn mamma og pappa hadde turt å tro! Han elsket at alle sang før maten og spiste matpakka med stor iver. Han syns det var ordentlig ugreit at han ikke kunne sette seg og begynne å spise når han var sulten, men måtte vente på de andre, men jeg kan ikke huske sist han spiste så pent og kasta så lite mat på gulvet som der han satt som et tent lys og så rett inn i to store, brune øyne som kikket like nysgjerrig tilbake. For plutselig var verdenen fylt med flere barn enn voksne og Lillemann så ut til å synes at det var helt tipp-topp! Og mammahjertet frydet seg.

Har savna traktoren bare litt; rakk ikke ta av sekk eller caps før man satt på kjøkkengulvet og kosa seg!

Har savna traktoren bare litt; rakk ikke ta av sekk eller caps før man satt på kjøkkengulvet og kosa seg!

 

Jeg tror barnehagen blir helt super! Jeg tror vi kommer til å trives alle man. Jeg vet at vi er i de beste hender, og jeg vet at dette er hverdagen for de aller fleste. Og selv om jeg har forberedt meg i ukesvis og tenkt på dette omtrent siden han ble født, så måtte vi ut på storhandel i dag for å skaffe alt fra innesko og langstøvler til sokker og gensere. Velvel – jeg vet nå i allefall at forholdet mellom barnehagen og Foreldreutvalget er skikkelig godt da, så får sokkemerking komme i annen rekke… Tipper jeg rekker det innen mandag. Og nå har han jo sokker å merke også!

 

Etter storshopping er nå Lillemann eier av et par ECCO skinnsandaler; fafr gremmes og kaller de SV-sko. Lillemann syns de er knall!

Etter storshopping er nå Lillemann eier av et par ECCO skinnsandaler; far gremmes og kaller de SV-sko. Lillemann syns de er knall!

 

 

 

 

Advertisements

One thought on “Milepæl!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s