Overlevelsesmanual for forvirrede charterturister vol. 2

Etter 14 dager i charterlivet er livet på vei til å normalisere seg og både barn og foreldre setter umåtelig stor pris på grovbrød med skinkeost og jevn tilgang på kaffe. Personlig vet jeg at det er ekstremt lenge til jeg skal spise grillet kyllingfillet, salat, tomat, tzaziki og fetaost igjen, men jeg savner at Dora kommer og rer opp sengene våre og bytter håndklærne våre, kaster søppel og vasker gulver hver dag. Her er en liten runde med mer eller mindre gode tips og triks, og noen betraktininger fra våre to uker i apati.

Først og fremst; go with the flow! Ikke få panikk. Ikke tro at charter og all inclusive er spennende, utfordrende, engasjerende eller pirrende for intellektet. Ikke prøv å få det til å bli noe annet enn det er; en periode i livet der du spiser middag med de samme menneskene hver dag uten å snakke med de. Du spiser også stort sett det samme, drikker det samme, blir servert av den samme, og alt dette; til nøyaktig samme tid – hver dag! Hvor lenge du holder ut avhenger av flere faktorer, men mind set er mildt sagt en viktig nøkkel. Skal du klare å nyte 14 dager i dette prosjektet må du ta det for det det er og bare bli med på greia. Innse at den eneste måten du virkelig slipper unna dart og vanngym på er å ligge på stranda, og finn noen ferievenner dere kan snakke med innimellom. Det letter litt på chartertrykket.

Ikke dra på utflukter hvis du ikke må. Vi tenkte at det var en strålende god ide å reise inn til nærmeste storby en dag det var meldt voldsomt mye vind og muligheter for litt skyer, og det var nære ved å ødelegge hele ferien. Ingeniøren og jeg drar ikke på ting når vi er på ferie. Vi soler og bader og leser bøker. Nå er det endret. Nå graver vi i sand, sitter i vannkanten i en evighet eller løper etter liten mann på avveie. Og vi tar altså en utflukt. Og vi tar rutebuss. Det gikk kjempegreit inn, men så rakna det. Det blåste på langt nær så mye som forhåndsmeldt, vi satte oss på tre resaturanter før vi fant en jeg ville spise på, vi klikka over søtsaker i stedet for regning og vi missa bussen hjem med fem minutter og alt gikk i stå i 38 grader og stillestående byluft på vei hjem. Når vi endelig kom frem til hotellet var varmeutslettet på halve kroppen min et faktum og det eneste som hjalp var en dukkert og is til hele familien.

Vær våken og velg riktig side i bitchfighten over solstolene på stranda! Jeg støttet den øst-europeiske mafiakona, og fikk en venn for livet. Det kvinnelige overhodet i den antatt greske firebarnsfamilien med fem parasoller og ti senger på fem folk ble mildt sagt upopulær, men jeg satt med de sterkeste korta; jeg var på innsida med den organiserte kriminaliteten og dermed makta! Eller – jeg liker vertfall å tro det. Hvorfor fikk de ellers den feteste plassen dag etter dag? Sånt koster… Er mulig de også bare var en helt vanlig småbarnsfamilie med litt ekstra hang til glorete juggel, men de lurte meg!

Sørg for at poden har lært et par triks før avreise! Her fikk vi full uttelling og magisk service av et par velplasserte slengkyss og en godt innlært blunking. Dog fikk også mennene sitt, men her var det snakk om litt høflig nikking mens man borer det krystallblå blikket langt inn i naboens øyne. Det funker. Man får venner og underholdning av slikt. Vær dog klar over at gamle damer med tre tenner kan være litt skummelt og virke noe mot sin hensikt, men det skaper stemning!

Ta med nok grøt og bleier om dette brukes av noen av familiens medlemmer! Gresk kveldsgrøt kan lett forveksles med norsk vaniljekrem i både smak og konsistens, og har en langt fra søvndyssende effekt på den som skal legge seg. Her vil jeg påstå at uttrykket «snarere tvert i mot» er svært passende og velegnet. Vår lille pode løp rundt i ring klokken 23.00 og ville på ingen måte sove til tross for at mor og far hadde fulgt alle vanlige regler og rutiner. Vår diagnose; sukkersjokk! Vårt største sjokk dukket opp ved innkjøp av bleier. Plutselig forstod vi hvorfor turister hamstrer dette produktet på gjennomkjøring i Norge; ei pakke med 20 bleier koster 90 kroner!!! Beklager Lillemann, men da blir det litt få bleieskift av ren gjerrighet!

Men mitt aller beste råd, spesielt til foreldre på reise i Hellas; slipp grekerne inn i livet! La de kose, kysse, leie, holde, leke, underholde og overta barna. Lillemann har gått fra fang til fang på rutebussen, strukket hendene opp mot restauranteiere og kelnere, både kvinner og menn. Han har lært seg å stole på andre enn mamma og pappa, men sjekker med oss først om det er greit. Han har blitt så utrolig mye mer utadvendt og mye mindre sjenert, og jeg er helt overbevist om at hans kontakt med de vi møtte på vår vei er årsaken til det.

Jeg vil absolutt reise på charter igjen, og med så små barn vil jeg definitivt velge 14 dager på ny. Etter en uke var vi så vidt kommet oss over reisedøgnet ned og funnet oss til rette. Alle hadde fått en ro og en aksept over at her skal vi være og her skal vi bo. Hadde vi skullet reise hjem da hadde jeg følt at vi ikke fikk stort ut av alt strevet med å komme oss ned, og at vi bare dro med oss Lillemann for vår egen del. Vi valgte å feriere i varmere strøk, da må vi gjøre det på minstemanns premisser, og det føler jeg at vi gjorde. Lange dager i sakte tempo, litt av alt, men aldri mer enn at alle hang med. 14 fantastiske dager er over og hverdagen lurer rundt neste sving, og for å være helt ærlig – jeg ønsker den faktisk litt velkommen…

 

Liten mann på egne veier...

Liten mann på egne veier…

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s