Innhøsting

Vi er inne i den siste sommermåneden. Måneden for bugnende grønnsaksdisker, gylne jorder der det modne kornet svaier med tunge hoder og lett rasling i sensommertørre blader i kveldsbrisen og skumringen. Det er en blanding av et vemodig farvel til en fantastisk sesong – og en sitrende spenning for den som kommer. Jeg velger å bruke tiden til innhøsting av vanvittige mengder voksenpoeng; for med barnehagebarn – da er du voksen da!

Så og si alle mine prinsippielle tanker og ideer rundt barneoppdragelse, kosthold, rutiner og påvirkninger har gått til helvete så langt. Lillemann får både kjeks og is, han spiser på langt nær alltid hjemmelaget mat og svært ofte blir det pølser til middag. Han har plutselig flere leker med batteri enn jeg noen gang hadde forestilt meg at han skulle ha og han har til og med vært på besøk hos folk i bare strømpebukse. Ja jeg innrømmer det; jeg ante ikke hva det ville si å få barn, og jeg ante ikke hva jeg kunne forvente. Jeg hadde ikke filla peiling på hva som kom til å bli viktig for meg eller hva jeg ville prioritere i hverdagen. Nå er det viktigere for meg at han spiser, enn hva han spiser, og jeg er superfornøyd om vi får til noen grønnsaker, litt melk i kopp og tannpuss i løpet av et døgn og ikke bare banan, vann og morsmelkerstatning som en siste løsning.

Det skal legges til at Lillemann på ingen måte er kresen i matveien. Neida, han smaker på alt, prøver til og med gjerne en gang til om han er litt usikker. Han elsker frukt og de aller fleste grønnsaker, syns mat med litt ekstra smak er tipp-topp og klapper i hendene av pasta med pesto (nei, den er heller ikke hjemmelaget). Men som barn for flest er pølser en superhit og is og jordbær slår brødskive så og si hver gang. Og når tiden er knapp, fantasien har tatt 14 dagers ferie i Langtvekkistan og stemningen i heimen er til å ta og føle på; ja da er gode matretter og riktig ernæring dyre!

Nå kunne jeg selvsagt proklamert at vi har laget en ukesmeny eller bestilt ett eller annet Rett Hjem, men så strukturerte har vi nok ikke blitt. Jeg kunne ønske jeg hadde funnet det interessant å lese tre kokebøker i løpet av ferien og legge opp et løp til langt ut i oktober, men jeg har prioritert krim og engasjerende strandlektyre mens Lillemann har gravd i sanda. Jeg har ikke oppdaget en diett eller livstilsendring vi skal følge, jeg har ingen ambisjoner om kortreist mat med to dagers holdbarhet eller grønne alger i enda grønnere smoothier. Nei, vi har rett og slett bestemt oss for å bli vårt eget ferdigmatkjøkken. Til tross for ekstremt liten fryser skal vi nå storkokkelere hver søndag kveld. Vi skal ha mindre råvarer og mer ferdiglaget i de tre skuffene fryseren består av, og sammen skal vi forsøke å unngå det daglige spørsmålet; hva skal vi ha til middag?

Så i dag er tre middager med Hellstrøms fiskegrateng laget, stekt og gjort klart til frysing og oppvarming. Jeg er nemlig hellig overbevist om at livet som småbarnsfamilie blir vesentlig enklere å overleve med storhandling en gang i uka og noen hjemmelagede ferdigretter i fryseren. Og om vi så ikke kommer i mål med rene matretter, fem om dagen eller økologisk hverdagsregime, så vil det vertfall en dag i blant dukke opp noe hjemmelaget på tallerkenen til Lillemann. Og så lenge han kan få spise selv, med gaffel, så er han stort sett superfornøyd!

100 voksenpoeng på en kveld; check!!!

 

IMG_2825

Mor og far på kjøkkenet gir tre middager til senere!

 

P.S. Midt i barnehagestart og ny hverdag på trappene har vi begynt på vårt andre prøverørsforsøk i jakten på lillesøster eller lillebror. Noen som sa spennende og ukjent fremtid?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s