Kjære Barnehagegutten min

Jeg elsker deg.

Du er mitt alt.

Jeg skulle gjerne vært sammen med deg hver dag, løftet deg til nye høyder, lært deg alt du må lære. Jeg skulle holdt deg tett inntil meg og strøket deg over håret når du følte behov for det. Jeg skulle gjerne fulgt alle utviklingsstegene dine, alle små trinn mot et selvstendig og enestående liv. Jeg skulle fortalt deg hvor stolt jeg er av deg, hvor flink jeg syns du er, hvor rørt jeg blir over din tilstedeværelse. Jeg skulle lyttet til alle bretraktiningene dine, ledd av historiene og sunget med i sangene.

I stedet ser du på meg med vantro i blikket når jeg kommer tilbake fra toalettet i barnehagen din. Store, salte tårer renner nedover de vakre, myke kinnene dine og hengivenheten du uttrykker når du hiver deg inn i armene mine og borer nesa langt inn i halsgropen min er så skjelden, og så fylt av sorg, at jeg har mest lyst til å stanse tiden og bare stå der og kjenne på øyeblikket. Kjenne på din redsel og min fortvilelse. Kjenne på vår kjærlighet og tilhørighet. Ta deg med meg og aldri komme tilbake.

I stedet setter jeg deg ned og følger deg inn i ny lek. Finner tegnestifter og ark. Tegner glade tanker med glade farger. Jeg lener meg til min egen tro og overbevisning om at barnehagen er sunt og riktig og at du kommer til å få noen helt fantastiske barnehageår. Jeg svelger angsten og redselen for endring i den tro at vi begge kommer til å vokse på dette og at vår utvikling trenger denne adskillelsen. Jeg løfter deg bestemt ned og gir deg over til fagfolk. Og jeg ser omsorgen og kjærligheten som strømmer mot deg. Jeg håper du klarer å ta den i mot.

Du er min største stolthet. Min største prestasjon! Min aller største bragd. Du er hele hjertet mitt og din fortvilte gråt river det i stykker. Jeg mister fotfeste og balanse av din redsel. Jeg blir målløs av din sorg.

Jeg vet at dette er det største som har skjedd deg i hele ditt halvannet år lange liv. Jeg forstår at du ikke kan fatte hvorfor vi ikke kan være sammen, alle sammen, hver eneste dag. Jeg skjønner at du stiller deg uforstående til at pappa ikke var hjemme da du våknet i dag. Øynene dine sier mer enn tusen ord, og blikket ditt følger meg hvor enn jeg går.

For du er alltid med meg. I alt jeg gjør, i alle planer, i alle dager. Jeg forlater deg ikke. Jeg kommer tilbake. Og jeg er alltid her. Tro aldri noe annet. La aldri noen få deg til å tro det motsatte.

I dag renner store, salte tårer nedover mine kinn. Ikke av sorg over det nye, men som en avskjed til det gamle. Jeg er rørt og usikker og følsom. Jeg er stolt over hvem du er og forelsket i den fantastiske personligheten din.

For kjære Barnehagegutten min

Jeg elsker deg.

Du er mitt alt – og dette skal vi klare sammen.

 

Mammahender

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s