Teknologisk lettelsens sukk

Så kom det endelig; bildet av Lillemann i lek. Mitt lille menneske på vei inn i Barbapapas verden. Og takket være teknologiens fantastiske utvikling kunne mammaen trekke et lettelsens sukk og endelig sette seg ned og nyte en kopp kaffe etter et par høyspente dager. Lykken er å føle at man har valgt rett.

Ville du lånt bort bilen din til fremmede? Et menneske du knapt hadde hilst på? Kanskje spist en middag med? En bekjent av en bekjent? Neppe. Jeg hadde nok ikke gjort det. Til det er det for mye på spill, økonomisk. Men hvor godt kjenner du egentlig de som tar i mot barnet ditt første dag i ny barnehage? Og hvor mye har du sjekket de på forhånd? Tar forsikringen din høyde for at andre passer det mest verdifulle du har?

Å forlate barnet ditt i en barnehage er en enorm tillitserklæring til de ansatte. Det må være et vanvittig rush å vite at noen stoler så mye på deg. At noen overlater ansvaret for oppdragelse, læring, omsorg og trøst til deg. I nesten alle våkentimene barnet har i døgnet, er det de som er der. De som opplever de små og store tingene, får de lange og korte betraktningene. Det er de som blir kjent med vaner og uvaner, meninger og tanker. Nå som de passer på mitt lille vidunder, er jeg misunnelig og syns de er umåtelig priveligerte. Jeg håper de ivaretar min tillitt og møter mine forventninger.

For selv om jeg håper at Lillemann lærer masse, utvikler språk og sosiale ferdigheter, ønsker jeg aller mest at han opplever trygghet og kjærlighet. Jeg håper han blir møtt med forståelse for alle små og store problemer, vondter og lei-seg-er. Jeg håper han alltid møter et fang, en favn eller en hånd å holde i når livet butter litt i mot. Og så håper jeg at han alltid møter noen som vil høre på historier, dele latter og glede og bli med han på hans ferd og utforskingen av den verdenen han lever i. At noen har tid til å stå ved gjerdet og se på bilene i ro og mak en litt for lang stund, bare fordi det er så spennende.

Og i dag fikk jeg en liten forsmak av hva jeg tror han har i vente. Etter en mammafri samlingsstund med stor iver og masse glede, fikk jeg et slips rundt halsen da han oppdaget at jeg fortsatt var til stede. Mamma måtte være innenfor synsfeltet til enhver tid og det nyttet ikke en gang å gå ut i gangen for å ta en rask telefon. Da begynte den hulkende, såre gråten og posisjon pinne ble inntatt i barnestolen. I mine øyne hadde vi tatt et enormt tilbakesteg og jeg så virkelig ingen ende på dette sorgens kapittel i Mitt Liv som Mamma. Alikvel tok jeg meg sammen og rasket med meg bok og bil og reiste hjem da poden ble lagt, og bestemte meg for at jeg ikke skulle komme tilbake før han skulle hentes for dagen. Og det er da teknologien virkelig gir mammahjertet en hjelpende hånd; jeg får en mms med en smilende gutt på en av de voksnes fang. Med grimaser og tøys. Og med bøker i et fang. Og i stillheten i stua høres et lettelsens sukk så dypt og så ektefølt at selv blomsterbladene rasler av ren fryd.

Min lille Barnehagegutt har funnet sin nye bestevenn i verden. Sin nye favoritt. Og han føler seg trygg der. Han løper fram og tilbake i gangen når vi skal gå, ikke helt villig til å avslutte sin andre barnehagedag. Han står øverst i uteområdet ved porten og roper ut sitt babbel mens han vinker til de andre barna, som roper og vinker tilbake. Han har blitt en del av flokken. Han har en ny flokk, som bare er hans. Hans lille verden har blitt mer enn dobbelt så stor, og selv om det fortsatt er litt skummelt hver gang mamma går ut av et rom, enten det er hjemme eller i barnehagen, så var det en skravlete og tøysete liten gutt som ble med mamma hjem i dag. Og i morgen venter nok en lang dag, med nok en milepæl, men nå har vi en liten hemmelighet vi to; vi vet nemlig at det kommer til å gå bra. Vi må bare gråte litt når vi sier hadet først… For syns skyld selvsagt!

 

En MMS som sier mer enn tusen ord!

En MMS som sier mer enn tusen ord!

Advertisements

3 thoughts on “Teknologisk lettelsens sukk

  1. Nå kom det en liten tåre i øyekroken her. Det er en stor og viktig milepæl for dere begge. Hjølpes som det røsker i mammahjertet. Men det går bra. Heldigvis. Lykke til i bhg:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s