Hormones on the run

Her om dagen satt jeg i gangen til Lillemanns barnehage og ante fred og ingen fare mens Barnehagegutten var med på samling for første gang, helt alene. Jeg hørte de sang om at Astrid var der og Ane var der og «Takk og Pris for at Lillemann er her» – og jeg ble så rørt!!! Tårene trilla og gråten pressa på…helt til jeg kom på at det er like tilfeldig som Yatzi at de skulle takke og prise for at nettopp min sønn var tilstede, og at det mest sannsynlig er en annen de er dritglad for at er der i morgen. Så tok jeg en ny dose nesesprayhormoner.

Ja, for det er ikke bare mammahjertet som jobber overtid om dagen. Jeg har hetetokt på hetetokt, kun avbrutt av en og annen kuldegysning. Jeg venter på tidenes mens, fremprovosert av et skrekkens medikament. Ansiktet og brystet mitt er krydret med et dryss av kviser og ikke ett eneste feriegram har forlatt rompa. Jeg legger meg kl 22.00 etter to timer i koma på sofaen og skal jeg være helt ærlig, så syns jeg litt synd på meg selv.

Det er, om alt går som det skal, litt over en uke til jeg begynner på sprøyter. Jeg skal snart begynne å forberede meg til det grusomste jeg vet; egguthenting og dagesvis med venting. Jeg skal håpe og tro igjen, vente og lengte. Ha stålkontroll på hva som skjer, men ikke hvordan det går. Jeg skal nok fortsette å gråte litt når jeg leverer i barnehagen, og jeg skal bruke mer tid enn morro er på Rikshospitalet. Jeg skal tigge og be om bedre og mer smertelindring under egguttaket, og jeg skal prøve å leve livet mitt og ikke gå i frys i påvente av det som kanskje kan skje.

Jeg håper jeg slipper å gjøre dette igjen. For selv om jeg mange ganger de siste dagene har vært mer enn usikker på om jeg vil utsette meg selv for nok et Barnehagebarn, så vet jeg jo innerst inne at jeg vil det. All tvil feies av banen når Lillemann kommer løpende mot meg når jeg kommer inn i gangen, skravlende og hoiende i ren iver og glede. Når han ruller seg i sofaen mellom mamma og pappa og viser med hele seg og alt han er at han elsker livet sitt og syns en helt vanlig tirsdag slettes ikke er en dårlig dag.

For fjerde gang går jeg en uviss fremtid i møte hvor jeg kommer til å bli fortalt ett vanvittig antall ganger at jeg er fantastisk heldig og at medisinen har kommet så vanvittig langt. Og ja – det er utrolig! Det er helt fantastisk og ikke til å tro, men jeg føler meg ikke fantastisk heldig når jeg stikker meg selv i magen eller sprøyter illesmakende hormonnesespray inn i systemet. Jeg syns ikke medisinen har kommet veldig langt når det kjennes ut som om jeg skjæres med kniver opp i det innerste indre når det hentes ut egg. For fjerde gang kunne jeg ønske at vi kunne gjøre som alle andre og ha det litt hyggelig når vi prøver å lage barn!

Jeg beklager at jeg er så utakknemlig, men det blir sånn når hormoner får så og si alle systemer til å stoppe opp og man lengter etter et utbrudd av nervøs tarm. Eller når kroppen sloss mot seg selv i avgjørelsen om den skal gå for kvisete tenåring eller skjeggete mann sånn utseendemessig, så syns jeg ikke det er det minste magisk. Da er det rett og slett bare dritt. Jeg lover å være takknemlig om noen uker, men akkurat nå vil jeg bare være meg selv.

T-BaneHormoner

T-BaneHormoner

Advertisements

4 thoughts on “Hormones on the run

  1. Fine Janne! Jeg synes du er helt utrolig modig!! Ufattelig at du forsøker igjen og igjen… Krysser alt jeg har for at det skal gå bra denne gangen!!!

    • Tusen takk, Linda… Det varmer virkelig!!!

      Ønsket om å få en Lillebror eller Lillesøster er så stort at man glemmer litt hvor tungt det er når man setter igang. Blir fort påminnet det da!

      Er verdt det…

  2. Vet ikke om det er mange som forteller dere om hvor fantastiske dere er, men jeg synes du og Ingeniøren gjør en fantastisk jobb sammen. Jeg beundrer motet ditt selv når du kanskje ikke føler deg så høy i hatten. Takk for at du deler livet deres med oss andre, og takk for at du forteller det så ærlig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s