Hvor er au pairen når du trenger en?

I dag overhørte jeg en svært interessant og aktuell samtale på t-banen. Ikke at jeg lytta altså, men noen ganger er det helt umulig å unngå at lyden av spennende tematikk finner veien inn i øregangene. En kvinne og en mann, tydelig bekjente, men ikke særlig nære hverandre, satt og diskuterte hverdagslivet med barn. Om hvordan man kombinerer to karriereforeldre og to eller tre barn med sine behov. Det dreide seg etterhvert om en advokat og hans topplederkone, deres to barn og en hektisk hverdag. Og fra den mannlige samtaleparten smalt det; «Og de har ikke au pair?»

Nei tenk; det er ikke alle som satser på både karriere og barn som har in house-hjelp. Og nei; det er ikke alltid det fungerer helt optimalt. Noen ganger glemmer man ekstra sokker, man tar med en kopp for mye hjem eller man overser kalenderinformasjonen om foreldresamtale i barnehagen. Man løper hjem for å rekke å hive i seg en nesten varm middag sånn at man kan rekke å se Barne-TV med avkommet sitt. Eller man kommer litt for sent til lederseminaret fordi mammahjertet ikke helt tåler flerfoldige dager uten Lillemann-nærhet og derfor må levere i barnehagen selv. For døgnet får plutselig alt for få timer og dagene flyr av gårde så fort at man blir helt svimmel. Denne onsdagen er en sånn dag. Og det så til de grader!

En svært sorgtung Lillemann klamret seg til meg og ville slettes ikke være i barnehagen, men Mamma måtte komme seg på jobb for å ta en tårevåt avskjed med sin næreste og kjæreste kollega. Og etter middag blir det tvangskosing på sofaen, kort besøk av Mormor og Bestefar som skal hente på fredag og være barnevakter i helgen, bading og legging, handling for neste uke, en tur innom Post-i-Butikk for å hente nye turstøvler før helgens Galdhøpiggen-tur og innkjøp av nye blomster. Mat må pakkes ut, oppvaskmaskin tømmes, gulv støvsuges, blomster i vase, nye sko må gåes inn og klær vaskes og tørkes. Det skal forberedes til Lederseminar og så bør jeg være i seng før kl 22.00 sånn at jeg klarer å holde meg våken gjennom morgendagens tettpakkede program. Og innimellom våkner Lillemann og trenger desperat litt nærhet til mammaen sin, og det er ingenting som slår akkurat det på viktighetsskalaen.

Og på sånne dager tenker man jo at det hadde vært kjekt med litt hjelp! Et menneske som kom og vaska litt. Eller pakka en sekk eller tre! Eller brakte, henta, trøsta og varma barnet mitt. Men hva skal jeg gjøre da? Bare komme hjem en gang i blant? Si «Natta» på telefon og kjøpe dyre og alt for store klær på flyplassen fordi jeg glemte å sjekke hvor langt barnet mitt var på siste kontroll?

Jeg tror på ingen måte at man mister kontakt med verken mann, barn, hus eller heim om man ansetter en vaskehjelp eller bestiller dagligvarene levert på døra. Jeg tror man trenger tid fra hverandre like mye som sammen og jeg syns langt flere bedrifter bør tilby hjemmetjenester og familieterapi som frynsegoder. Og jeg er helt sikker på at jeg på ett eller annet tidspunkt kommer til å rope etter hjelp og betale meg ut av den ene hjemmeoppgaven etter den andre, men enn så lenge står jeg midt i ansvarene jeg har påtatt meg og kjenner på tyngden – av de alle sammen på en gang.

Kanskje kommer jeg til å fjerne noen. Kanskje tar jeg på meg fler, men en ting er helt sikkert; jeg kommer ikke til å ansette noen til å være reservemamma for barnet mitt. Om den tanken streifer meg skal jeg umiddelbart trappe ned. For dette vil jeg ikke gå glipp av! Mitt viktigste ansvar og det jeg har kjempet hardest for å få skal ikke forsvinne mellom fingrene mine mens jeg skal selvrealisere meg bare bittelitt til. Min selvrealisering sover trygt i senga si fordi han vet at Mamma elsker han og aldri forsvinner. Og sånn skal han få ha det i mange, mange år til… Og i mellomtiden går Mamma inn tursko mens hun støvsuger, blogger og leser artikler foran Dagsrevyen mens nok en hetetokt får svetten til å renne. Jaja – jeg sovner jo vertfall ikke!

 

Blogger, leser, ser nyheter og går inn tursko! Noen som sa multitasking?

Blogger, leser, ser nyheter og går inn tursko! Noen som sa multitasking?

Advertisements

7 thoughts on “Hvor er au pairen når du trenger en?

  1. Det blir verre….. Bare vent til fritidsaktiviteter starter, og du skal ja en mett unge levert glad og fornøyd før kl 17 ett sted.. Og i tillegg har du en til som må være ferdig med lekser for den har en annen aktivitet som varer fram til leggetid….. Og det er cup’er og kamper som slettes ikke passer inn i agendaen…. Nei, det blir mye, mye verre…. 😜😃 bare å glede seg……. Jeg har beg. å betale meg ut av visse oppgaver, men nå måtte jeg redusere litt på arbeidstiden i tillegg, så jeg slipper aupair…

    • Huff, jeg gruer meg… Merker at det vil bli lagt litt begrensninger på antall aktiviteter! Ikke at han ikke skal få drive med det han vil, men det blir ikke en aktivitet hver dag for å si det sånn!

      • Vi har bare fotball for minstemann, og fotball pluss teater for eldste, men det er mer enn nok!! Spesielt når fotballen beg. med ukentlige seriekamper pluss cup’er i helgene….. 🙂 men man kommer inn i et system, og så funker det… Beste løsning et å ha fri tilgang til mannens Outlook… 😉

  2. Men en au pair behøver ikke være reservemamma. Har ingen selv (bare ett barn foreløpig) men har venner som har tre barn og au pair. Hun fungerer mest som en kontorsjef i familie-AS’et 😉 foreldre leverer og henter selv i barnehagen, men kommer hjem til rent hus, brettede klær i skapet, middag hver dag og barnevakt hvis det trengs. Foreldrene får faktisk mer tid med barna, ved og avlastes de daglige husarbeidoppgavene. Så det er kanskje ikke den tradisjonelle au pair, men hun gjør en hektisk hverdag mer harmonisk og enkel! Høres supert ut spør du meg 🙂 Ellers, takk for super blogg! Du skriver kjempebra!

    • Høres vel strengt tatt mer ut som ei god, gammeldags hushjelp eller tjenestepike!
      Au pair-begrepet er vel på god vei til å vaskes ganske godt ut. Opprinnelig var dette en ordning omtrent som utveksling der unge jenter reiste til familier i andre land for å passe barn i ett gitt antall timer hver uke og ellers lære om språk og kultur (så vidt jeg vet…). I tillegg fikk de kost, losji og en form for lommepenger.
      Jeg er helt for å kjøpe og betale for tjenester for å kjøpe meg mere tid med barnet mitt, men jeg syns faktisk man må ta de ansvarene man påtar seg også. Om ikke annet for å lære barna en ting eller to om at man må passe på tingene sine og kanskje ikke eie mer enn man kan håndtere. Er sikkert en fryktelig gammeldags holdning, men jeg syns det er greit å holde på en og annen nøktern tanke og jeg da…

      Tusen takk for superhyggelig tilbakemelding! Jeg blir så glad når jeg får sånne meldinger!!!

  3. Hei. Har fulgt bloggen din en stund da du skriver så bra om mange tema jeg selv kjenner godt. Er selv mamma til 3 IVF barn (derav et tvillingsett) som prioriteres over alt på jord. Jeg er også over snittet glad i jobben min (som er av den krevende sorten). Vi har ingen gjenlevende besteforeldre og øvrig familie bor 60 mil unna. Vi har au pair. Hun er ingen reservemamma. Har ennå aldri verken levert eller hentet i barnehage. Og hun tar absolutt ingen nattevåk! Men hun gjør det mulig for oss å være en god mamma og pappa ved å hjelpe oss med oppgaver som klesvask og middagslaging slik at vi alle får en hyggeligere hverdag. Vi ser på henne som en naturlig del av familien, betaler henne godt, hun er med på våre ferier og drar på egne ferier. Ja, vi er privilegerte som har råd til å betale for hjelp, men jammen skulle jeg strukket meg langt for å få råd til denne fantastiske hjelpa. Ønsker bare å balansere det typiske bildet av au Pair familien. Vi har alle ulike utgangspunkt og ulike måter å løse hverdagen på. Jeg kommer til å fortsette å følge bloggen din (selv om vi er litt uenige her). Ønsker deg all mulig hell og lykke på IVF veien!

    • Jeg skjønner så absolutt at det både kan være nødvendig og ikke minst svært nyttig å ha hjelp i huset. Jeg tviler heller ikke på at dere betaler godt eller at deres ansatt har det godt; men er der en au pair eller en hushjelp?
      Videre er mitt hovedpoeng at jeg syns det er viktig å vise barna våre at man må ta ansvar for det man eier og har selv; kanskje det ikke er så sunt å eie mer enn man kan ta vare på! Jeg syns mao at det er viktig at vi ikke skaper en virkelighet der man kjøper seg ut av alt som er litt kjedelig eller slitsomt! Men misforstå meg rett; jeg betaler med glede for å få bilen vasket og polert!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s