Braklanding

Etter å ha svevet litt på egne prestasjoner, og relativt god hverdagsflyt i noen dager, har realiteten nå slått meg med et balltre i panna. Jeg måtte kaste inn håndkle på stormiddagslaging i går og forsøkte meg på en tur i butikken med Mr. Snørr rett etter barnehagen i dag. Om jeg så brekker begge bein og armer skal jeg for alltid få til storhandling midt i uka og ministorkjøkken minst en kveld!

Det måtte jo skje; høst, barnehagestart og snørr hører liksom litt sammen! Jeg er superfornøyd med at det tok to uker, litt misfornøyd med at det skjer rett før vi tar fatt på innspurten av dette prøverørsforsøket. Midt i all planlegging, matpakkesmøring, tindebestigning, middagslaging, barnehagestart og fulltidsjobbing har jeg på en måte helt glemt at jeg stapper kroppen full av hormoner, at skjeggveksten skyldes en falsk overgangsalder og at jeg snart skal tilbake til egguthenting og makaløs spenning. Jeg har fokusert så mye på min egen lille sorg og mitt lille, store barnehagebarn at jeg har helt glemt å kjenne etter. Jeg har akseptert hetetoktene, oversett kuldegysningene og blåst av kjeftinga. Jeg har glemt at det skyldes at vi befinner oss midt på den brokete stien mot en enda litt større familie, og når jeg har glemt det, så har vertfall Ingeniøren fortrengt det. Det har jo skapt en og annen spennende situasjon!

Så nå høres det ut som Lillemann snorkler, og jeg truer nesespray inn mellom min egen lille flod og håper at de viktige virkestoffene kommer dit de skal. Og i morgen er allerede første kontrolltime! Altså, nå går det plutselig veldig fort igjen! Det er jo helt vanvittig at man kan bli like overraska så og si hver gang tida går litt fort og man henger etter inn i svingene. For selv om kanskje noen har trodd det, så har jeg faktisk ikke holdt igjen på informasjon eller valgt å ikke dele de daglige strabasene; jeg har rett og slett glemt det! Det har vært så mye å huske på og så mye å prøve å få med seg at Prøverør har kommet langt bak i andre rekke – det trodde jeg aldri skulle skje..

Men nå går vi snart inn i en ny fase; sprøytefasen – og den fasen tror jeg nok at jeg får med meg! Og nå når jeg er ferdig med å grue meg til å gå opp på idiotisk glatte og bratte fjelltopper, ja så er det vel på sin plass å begynne å grue seg til egguthenting. Hva er vel livet hvis man ikke har noe å grue seg til? Må være usedvanlig kjedelig.

Jeg er spent, men vesentlig mer realistisk innstilt enn forrige gang. Jeg vet at jeg kommer til å bli som et lite aspeløv etterhvert, spent inn til margen på hvordan dette skal gå. Jeg vet at jeg kommer til å kjenne etter alle mulige tegn, gå fra håp til bunnløs sorg i løpet av minutter. Lete etter symptomer og argumentere for og mot at en liten spire har blitt sådd; med meg selv. Jeg skal forsøke å slappe av i de nærmeste ukene, nyte at høsten kommer snikende. Tenne stearinlys og klamre meg til kosen. Jeg skal prøve å gå litt turer på kveldene, legge meg tidlig og fortsette å planlegge godt. Kanskje kommer jeg ikke til å føle at jeg mister meg selv like mye som jeg pleier. Kanskje vil rutiner og beinharde krav til struktur bidra til at jeg holder på både vettet og forstanden. For jeg kan ikke kollapse. Det går ikke! Ikke at ikke Ingeniøren klarer strabasene alene, men så slem er jeg ikke! Han har også en jobb som krever sitt. Vi har en hund og et hus og ei hytte og tusen ting vi skal få gjort før vinteren kommer og alt må vente til etter jul. Så jeg satser på å beholde hjernecellene ved å konstant bruke de. Jeg setter en tier på at det hjelper å måtte prestere og være på topp. Jeg satser på at jeg får bli mamma en gang til ved å vise at jeg takler å være det for han som allerede er her.

Så Lillesøster eller Lillebror; vi er veldig klare for å få deg inn i livene våre! Og jeg lover deg at vi kommer til å ta deg i mot med åpne armer, gode rutiner og kanskje et lite Excel-ark med en god plan – bare sånn for sikkerhets skyld…

 

Mens vi venter på bolle i ovnen tar vi ansvar for hverdager i flytsonen med å lage kjøttkaker til fire middager!

Mens vi venter på bolle i ovnen tar vi ansvar for hverdager i flytsonen med å lage kjøttkaker til fire middager!

Advertisements

One thought on “Braklanding

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s