Et lite hei fra vattverdenen min!

Dag to i sofaen hjemme, dag fem på sofa til sammen. Barnehagebasillene river lungene ut av brystkassa, suser jevnt i venstre øre og får snørra til å renne i strie strømmer. Samtidig fyller jeg på med hormoner gjennom både nese og sprøyter i magen – trenger jeg å si at jeg er tilbake til mitt egoistiske, selvmedlidende meg?

Altså, det er ingen tvil om at barnehagen har vært en suksess i vår lille familie. Lillemann tar enorme utviklingssteg hver uke, det dukker opp nye ord hver dag, han har fått venner og favoritter. Hans lille verden har utvidet seg til å inneholde masse folk jeg ikke kjenner og vaner jeg ikke vet at han har. Det er fantastisk, gøy og dritskummelt på en gang. Men på et punkt skiller barnehagen seg som verdens ondskap og det værste som har skjedd; basiller, virus, snørr, hoste, edder og galle. Og mens gutta har gått relativt greit gjennom en runde, så har jeg tatt ansvar, lettet deres sykdomsbyrde og dratt det tyngste lasset.

Midt i den tyngste hormonperioden har jeg altså konstant øresus, en hoste som ikke bare gjør vondt, men også smaker ganske bedritent. Jeg er enten drittett eller ekstremt snørrete, i konstant angst for å ikke få i meg nok virkestoffer av hormonene jeg tar via nesa, lett feberfrysende mellom hetetokter og all hud rundt nesa er snart bytta ut tre ganger denne uka og begynner å bli farlig tynn… Hele kroppen verker og det eneste jeg vil er å sove. Men det går jo ikke. For selv om Lillemann er i barnehagen på dagen, så krever han jo litt mammatid når han er hjemme. Og i helgen var savnet mitt etter Lillemann-tid enormt etter to uker med mye jobb og reising. Så da tar man jo Paracet, kler på seg omtrent alle klærne man har og sitter i ei blåbærtue og snakker med sin lille prins.

For det er vel nettopp sånn det er å være mamma; man kan ikke bare legge seg ned av en forkjølelse og si at man må hvile. Så alvorlig er det jo ikke. Så med rødkantede øyne og lue på inne har jeg prøvd så godt jeg har kunnet og får igjen for det nå. Jeg håper selvpålagt, total sofahvile gjør susen og at torsdagens sykehusbesøk viser at forkjølelsen ikke har ødelagt noe i forhold til veien videre mot et nytt barnehagebarn i familien. For akkurat nå er det strengt tatt bare det som betyr noe…

 

Man blir litt bedre av Lillemann-kos...

Man blir litt bedre av Lillemann-kos…

 

Advertisements

One thought on “Et lite hei fra vattverdenen min!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s