DelmålDager

Disse dagene er som å leve fra hånd til munn – vi overlever fra delmål til delmål. Den ene beskjeden etter den andre fra sykehuset. Vi har null kontroll, ingen formening om hva fremtiden vil bringe, ingen aning om hva neste beskjed vil bli. Vi vet at alt er mulig, men kan man tøre å tenke positivt? Tillate seg å ha håp?

I går lå jeg ved siden av ei dame som hadde levert ikke mindre enn 20 egg. Jeg følte meg rett og slett underlegen med mine 12… Hun var redd det ikke var nok aktive svømmere i mannens leveranse, så han måtte til pers en gang til. Det har ikke vi mulighet til. Vi er prisgitt nedfryste sædceller, levert for over 10 år siden. Små porsjoner, kalt strå, som tines opp i en møysommelig prosess. Ett strå etter det andre, til de finner celler som rører på seg og kan brukes. Da vi samla meg og dro fra Rikshospitalet i går var det tre små rompetroll som viste tegn til livsvilje. Tiningen fortsatte. Vi vet aldri hva de finner. Aldri om de vil gjøre jobben sin. Vi kan håpe og tro så mye vi vil, tviholde på vår viten om at det finnes seks strå å tine. Vi har gitt klar beskjed om at det skal tines til man har nok til å befrukte mine modne egg. Men det eneste vi kan gjøre er å vente – og håpe.

Ett egg får en sædcelle ført inn i cellekjernen. Det er det som kalles ICSI og som er den mest kontrollerte formen for prøverørsbehandling. Men selv om cellene er blandet sammen, så betyr ikke det at det har skjedd en befrukting. Så ni modne egg med ni levende sædceller gir ikke nødvendigvis ni friske embryoer. Neida – deler de seg for fort er det noe galt. Går det for tregt er det vertfall noe galt. Noen ganger skjer det absolutt ingenting. Og alt dette skjer mens vi ser på Dagserevyen, sover, kjører til barnehagen og hviler ut etter noen tøffe uker og dager. Og 14.30 får vi ringe opp og høre hvordan det går med de – våre ørsmå håp om en større familie!

Jeg bruker en time på å forberede meg på å høre Bioingeniøren si ingen – null – desverre – beklager. Jeg tenker gjennom om jeg orker å begynne på nytt. Vil vi ha mer av Ingeniørens sæd da? Er dette kanskje aller siste mulighet til å få et barn som er biologisk vårt. For begge to? 14.28 klarer jeg ikke vente lenger. Jeg ringer mens den ene på labben sitter og ser på resultatet. Fire har latt seg befrukte. Hele tre er allerede i gang med tidlig deling! Vi har tre! 3!!! Kanskje vi til og med har fire når jeg våkner opp i morgen!

Jeg tror jeg har time til tilbakeføring 13.30 i morgen. Jeg glemte å høre etter da hun begynte å snakke om tidlig deling. Jeg mista helt fokus, hoppa litt rundt meg selv (det gjorde så vondt i eggstokkområdet at jeg måtte slutte gangske fort), fikk ståpels og måtte nesten gråte litt. Av glede. Måtte ringe Ingeniøren, mamma og søstern i full fart. Møtte en gammel kjenning og bloggleser og måtte dele den gode nyheten. Kjente hårene reise seg på nytt. Jeg er så glad. Så fantastisk takknemlig. Et nytt delmål er nådd. Vi er enda litt nærmere mållinjen.

Den vanskeligste delen er igjen. Å få det lille håpet til å bli. Å holde ut den pinefulle og langdryge ventetiden. Jeg tar en dag av gangen og skal fylle ventetiden med fine opplevelser og hygge med min kjære familie. I morgen kommer et lite håp hjem til oss, jeg håper det vil bli her…

 

Hjerte

 

Advertisements

2 thoughts on “DelmålDager

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s