Overstimulert.no

Så hadde det en forklaring. Den enorme magen, den evige kvalmen, de vonde eggstokkene og den generelt svært dårlige formen. Jeg har sovet og sovet, jeg kan ikke bruke bukser, strømpebukser strammer, mannen på butikken lurte på når nummer to kommer – alt i alt en drømmesituasjon!

Overstimulering skyldes hormonene man tar før uttak av egg og fører til en situasjon der man kan få en rekke symptomer og problemer, hvorav den farligste er at eggsekkene fortsetter å fylle seg med blod og væske, for så å lekke dette ut i buken og, i alvorlige tilfeller, videre til lungene. Jeg er et godt stykke derfra! Enn så lenge har jeg sluppet innleggelse og ble sendt hjem med beskjed om å være i noe aktivitet, jeg føler meg alt for ung til å gå på blodfortynnende, så da får jeg heller rusle meg en tur i ny og ne.

Jeg blir altså så takknemlig over den hjelpen man får på den fantastiske IVF-avdelingen på Rikshospitalet. Jeg kom tilfeldigvis innom etter prøvetaking og på null komma ingenting var jeg inne hos en lege, tre mennesker var involvert, jeg ble sjekket, tatt flere prøver av, vist omsorg for og sendt hjem med beskjed om å komme tilbake allerede på fredag. Jeg ventet ikke fem minutter en gang! Og jeg hadde ikke time!

Jeg har alltid litt angst for å fortelle at jeg ikke har det helt bra eller at noe føles feil. Jeg tenker at jeg sikkert overdriver, at det ikke er så ille alikevel. Og dessuten har sikkert noen andre det mye verre, så jeg burde ikke klage! Og da, når folk slipper det de har i hendene og snur på hælen for å hjelpe meg – ja da begynner tårene å renne, for da blir jeg så takknemlig og rørt…

Så nå sitter jeg her, med struttemagen min, og håper at symptomene snart kan avta litt. Og når det nå engang er slik, så får jeg nyte litt tregere morgener med Lillemann som slettes ikke er en morgenfugl. Og når det lille menneske i tillegg nekter å sove i bil, sånn at man ikke er i seng før lenge etter 21 på en søndag, ja da må man våkne veldig sakte, sitte inntullet i dyne i mammas fang, og så frokosten bli servert i barnehagen… Noen ganger må man ta vare på de små øyeblikkene av nærhet og kos, selv om det er midt i morgenstresset. Og ingen har vel dødd av å vente litt med frokosten en gang i blant?

 

Jeg tilgir han som trodde jeg var gravid!

Jeg tilgir han som trodde jeg var gravid!

 

Jeg velger å ikke skrive mer eller mer inngående om det å være overstimulert da jeg ikke kan så mye om diagnosen eller ønsker å være en informasjonskilde på dette området da det er milevis utenfor mitt kompetansefelt!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s