Advent – ventetid

Så er den her; den sitrende, spente, lune, velduftende tiden der vi venter og løper, jager og nyter. Der vi plutselig skal møte all vi ikke har sett siden forrige jul. Der den ene feite middagen avløser den andre i en lang rekke av julebord, jultretenning, kakebakst, fest og fjas, og all hyggen avløses stort sett kun av en og annen runde med forkjølelse eller omgamgssyke. For en fantastisk tid!

Jeg innrømmer glatt at jeg er litt over gjennomsnittet juleglad. Eller egentlig mest adventsglad! Og noen ganger får adventen virkelig mening. Som det året jeg gikk gravid med Lillemann og adventen virkelig var en ventetid. Eller i år – når vi venter på å lykkes med å gjøre vår lille prins til storebror. Og ventingen blir litt mer meningsfull når man vet hva man venter på. Når man kjenner at hjertet er mer enn klart til å ta i mot et nytt lite menneske, en ny liten kjærlighet.

Kroppen er klar og vi skal åpne den mest spennende adventsluken om bare to dager. Da skal vårt siste nedfryste håp tines, og vi sitter med en 50-70% sjangse til å få satt inn en ny mulighet før jul. Går ikke det må vi begynne helt på nytt igjen. På vår siste runde med nesespray, sprøyter og egguthenting i det offentlige. Vår siste mulighet til å få to helt biologiske barn. Vår siste mulighet til å lage et søskenmirakel. Men det er ikke nå. Det er ikke en virkelighet enda. Før vi kommer dit skal vi satse alt vi har på at det lille håpet vårt lar seg tine og kan flytte inn om to dager. At et lite julemirakel slår til og at vi kan få tidenes beste julegave. Jeg tar en dag av gangen, tør ikke håpe for mye, blir glad for hvert delmål som nåes, hvert lille skritt som bringer oss nærmere målstreken.

Tanken på at vi kanskje aldri når målstreken dukker opp oftere og oftere og gir meg gåsehud av redsel. At vi kanskje en gang må gi opp, leve livet med ett barn, men heldigvis et fantastisk barn som sprer så mye glede og gjør meg så fantastisk stolt hver eneste dag. Vi vet at vi er heldige, og kanskje er det alt for mye å be om å få være så heldige to ganger, men jeg gjør det for det. Og jeg ber om det hver eneste dag. Jeg håper og tror, jeg gir ikke opp enda. Og jeg går på med hjertet utenpå kroppen og hormonrusen rivende i hjertet. Måtte våre bønner bli hørt denne gangen. Må noen gi liv til håpet. Krone innsatsen med seier. Ikke fordi vi fortjener det, men fordi vi trenger det. Vi trenger å komme i mål. Jeg trenger å komme dit.

Og i ventetiden spiser Lillemann pepperkaker i feberhyggen sin, Ingeniøren nyser av sviblene han ikke tåler og jeg tenner det tusende t-lyset i ren adventslykke. Og denne gangen har jeg faktisk gjort som jeg har sagt så lenge; jeg har sagt ja til ting, avtalt hyggelige treff og fine middager. Jeg skal ikke la denne adventen passere som en parantes mens jeg venter – for vi venter jo alle sammen! Vi venter bare på litt forskjellige ting. Og jeg gleder meg over alle dere som vil vente sammen med oss. Den støtten vi får og den fantastiske gjengen som sender oss gode tanker; dere gjør ventetiden lettere og så verdifull! Tusen takk for at dere er der ute…

 

Advent

Advertisements

4 thoughts on “Advent – ventetid

  1. Jeg håper inderlig dere lykkes og krysser fingrene for det , kan hende gir gode vibrasjoner litt ekstra teolog håp. Så fint om skal lykkes i adventstiden! Vakkert! Jeg sier meg helt enig med deg, det er disse ukene som er frydefulle, tunge av god forventning i det vi pakker inn gleder til andre, pynter, tenner lys i mørket, lager gode smaker og gleder, gleder oss. Når selve jula kommer, blir det lett litt antiklimaks , for mye mat og nesten litt tungt. Akkurat som en premiere, spenningen, arbeidet, tusenvis av dets,her, deg intense ønsket om å lykkes, og så……blir det underlig tomt.

    Men ikke nå.

    Tvitvi

    • Nå er alt bare nytt og ferskt og fint, tenker jeg – når jula endelig kommer, så er jo den over på null komma svisj! Jeg prøver å holde håpet i sjakk, men det hadde jo vært helt magisk om det gikk! Da skal jeg begynne å tro på en helt ny måte… Lite vi kan gjøre fra eller til, så vi får bare se i morgen, og kommer vi oss gjennom den dagen med ett smil om munnen – ja da kan virkelig mirakler skje!

  2. Krysser alt jeg har for dere. 🙂 Her brukes også første del av advent på å vente – på mensen denne gangen. For å forhåpentligvis rekke siste fryseforsøk før de stenger for jula… Etter dette er det evt økonomi som er utslagsgivende faktor for om det blir flere forsøk eller ikke. Vanskelig å se for seg å gi opp, men en avgjørelse må taes etter hvert. Men først; legger håpet mitt i sjebnen sine hender nok en gang. Får se hva den gjør med det…

    • La oss håpe skjebnen får litt hjelp av julefryden nå i desember, Mammahåp! Syns vi godt kunne fått den gaven alle sammen. Det hadde satt en ekstra spiss på feiringen i år kan man vel si! 🙂
      Jeg krysser alt jeg har for at dere rekker siste forsøk i år og at dere slipper den vanskelige diskusjonen til neste år…
      Stor varm tirsdagsklem til deg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s