Kjære Barnehagegutten min

Jeg elsker deg.

Du er mitt alt.

Jeg skulle gjerne vært sammen med deg hver dag, løftet deg til nye høyder, lært deg alt du må lære. Jeg skulle holdt deg tett inntil meg og strøket deg over håret når du følte behov for det. Jeg skulle gjerne fulgt alle utviklingsstegene dine, alle små trinn mot et selvstendig og enestående liv. Jeg skulle fortalt deg hvor stolt jeg er av deg, hvor flink jeg syns du er, hvor rørt jeg blir over din tilstedeværelse. Jeg skulle lyttet til alle bretraktiningene dine, ledd av historiene og sunget med i sangene.

I stedet ser du på meg med vantro i blikket når jeg kommer tilbake fra toalettet i barnehagen din. Store, salte tårer renner nedover de vakre, myke kinnene dine og hengivenheten du uttrykker når du hiver deg inn i armene mine og borer nesa langt inn i halsgropen min er så skjelden, og så fylt av sorg, at jeg har mest lyst til å stanse tiden og bare stå der og kjenne på øyeblikket. Kjenne på din redsel og min fortvilelse. Kjenne på vår kjærlighet og tilhørighet. Ta deg med meg og aldri komme tilbake.

I stedet setter jeg deg ned og følger deg inn i ny lek. Finner tegnestifter og ark. Tegner glade tanker med glade farger. Jeg lener meg til min egen tro og overbevisning om at barnehagen er sunt og riktig og at du kommer til å få noen helt fantastiske barnehageår. Jeg svelger angsten og redselen for endring i den tro at vi begge kommer til å vokse på dette og at vår utvikling trenger denne adskillelsen. Jeg løfter deg bestemt ned og gir deg over til fagfolk. Og jeg ser omsorgen og kjærligheten som strømmer mot deg. Jeg håper du klarer å ta den i mot.

Du er min største stolthet. Min største prestasjon! Min aller største bragd. Du er hele hjertet mitt og din fortvilte gråt river det i stykker. Jeg mister fotfeste og balanse av din redsel. Jeg blir målløs av din sorg.

Jeg vet at dette er det største som har skjedd deg i hele ditt halvannet år lange liv. Jeg forstår at du ikke kan fatte hvorfor vi ikke kan være sammen, alle sammen, hver eneste dag. Jeg skjønner at du stiller deg uforstående til at pappa ikke var hjemme da du våknet i dag. Øynene dine sier mer enn tusen ord, og blikket ditt følger meg hvor enn jeg går.

For du er alltid med meg. I alt jeg gjør, i alle planer, i alle dager. Jeg forlater deg ikke. Jeg kommer tilbake. Og jeg er alltid her. Tro aldri noe annet. La aldri noen få deg til å tro det motsatte.

I dag renner store, salte tårer nedover mine kinn. Ikke av sorg over det nye, men som en avskjed til det gamle. Jeg er rørt og usikker og følsom. Jeg er stolt over hvem du er og forelsket i den fantastiske personligheten din.

For kjære Barnehagegutten min

Jeg elsker deg.

Du er mitt alt – og dette skal vi klare sammen.

 

Mammahender

Reklamer

Innhøsting

Vi er inne i den siste sommermåneden. Måneden for bugnende grønnsaksdisker, gylne jorder der det modne kornet svaier med tunge hoder og lett rasling i sensommertørre blader i kveldsbrisen og skumringen. Det er en blanding av et vemodig farvel til en fantastisk sesong – og en sitrende spenning for den som kommer. Jeg velger å bruke tiden til innhøsting av vanvittige mengder voksenpoeng; for med barnehagebarn – da er du voksen da!

Så og si alle mine prinsippielle tanker og ideer rundt barneoppdragelse, kosthold, rutiner og påvirkninger har gått til helvete så langt. Lillemann får både kjeks og is, han spiser på langt nær alltid hjemmelaget mat og svært ofte blir det pølser til middag. Han har plutselig flere leker med batteri enn jeg noen gang hadde forestilt meg at han skulle ha og han har til og med vært på besøk hos folk i bare strømpebukse. Ja jeg innrømmer det; jeg ante ikke hva det ville si å få barn, og jeg ante ikke hva jeg kunne forvente. Jeg hadde ikke filla peiling på hva som kom til å bli viktig for meg eller hva jeg ville prioritere i hverdagen. Nå er det viktigere for meg at han spiser, enn hva han spiser, og jeg er superfornøyd om vi får til noen grønnsaker, litt melk i kopp og tannpuss i løpet av et døgn og ikke bare banan, vann og morsmelkerstatning som en siste løsning.

Det skal legges til at Lillemann på ingen måte er kresen i matveien. Neida, han smaker på alt, prøver til og med gjerne en gang til om han er litt usikker. Han elsker frukt og de aller fleste grønnsaker, syns mat med litt ekstra smak er tipp-topp og klapper i hendene av pasta med pesto (nei, den er heller ikke hjemmelaget). Men som barn for flest er pølser en superhit og is og jordbær slår brødskive så og si hver gang. Og når tiden er knapp, fantasien har tatt 14 dagers ferie i Langtvekkistan og stemningen i heimen er til å ta og føle på; ja da er gode matretter og riktig ernæring dyre!

Nå kunne jeg selvsagt proklamert at vi har laget en ukesmeny eller bestilt ett eller annet Rett Hjem, men så strukturerte har vi nok ikke blitt. Jeg kunne ønske jeg hadde funnet det interessant å lese tre kokebøker i løpet av ferien og legge opp et løp til langt ut i oktober, men jeg har prioritert krim og engasjerende strandlektyre mens Lillemann har gravd i sanda. Jeg har ikke oppdaget en diett eller livstilsendring vi skal følge, jeg har ingen ambisjoner om kortreist mat med to dagers holdbarhet eller grønne alger i enda grønnere smoothier. Nei, vi har rett og slett bestemt oss for å bli vårt eget ferdigmatkjøkken. Til tross for ekstremt liten fryser skal vi nå storkokkelere hver søndag kveld. Vi skal ha mindre råvarer og mer ferdiglaget i de tre skuffene fryseren består av, og sammen skal vi forsøke å unngå det daglige spørsmålet; hva skal vi ha til middag?

Så i dag er tre middager med Hellstrøms fiskegrateng laget, stekt og gjort klart til frysing og oppvarming. Jeg er nemlig hellig overbevist om at livet som småbarnsfamilie blir vesentlig enklere å overleve med storhandling en gang i uka og noen hjemmelagede ferdigretter i fryseren. Og om vi så ikke kommer i mål med rene matretter, fem om dagen eller økologisk hverdagsregime, så vil det vertfall en dag i blant dukke opp noe hjemmelaget på tallerkenen til Lillemann. Og så lenge han kan få spise selv, med gaffel, så er han stort sett superfornøyd!

100 voksenpoeng på en kveld; check!!!

 

IMG_2825

Mor og far på kjøkkenet gir tre middager til senere!

 

P.S. Midt i barnehagestart og ny hverdag på trappene har vi begynt på vårt andre prøverørsforsøk i jakten på lillesøster eller lillebror. Noen som sa spennende og ukjent fremtid?