Tid for tid til

Det begynner vel snart å gå opp for de fleste at jeg er litt mer enn gjennomsnittet glad i adventstida. Førjul. Den tida da vi setter av tid til hverandre. Da vi trumfer gjennom venninnetreff og gamle tradisjoner. Den tida der vi setter oss ned og skriver hilsner til hverandre, tenker på de vi er glade i, som betyr noe ekstra. De dagene der vi faktisk tar oss tid til å ha tid!

Hvert år så har Ingeniøren og jeg noen faste ting som bare må prioriteres i førjulstida. Jeg har mine venninner – han har sine kompiser, og vi kommer tilbake til heimen fulle av sladder, stemning, nyheter og lyserøde roser i kinnene. Det er så godt! Det er så fantastisk å vite at ingen vil stå i veien for akkurat den dagen, den kvelden, den opplevelsen. I går var jeg på en av mine sånne kvelder, og jeg blir så varm inni meg. Vi er tre stykker som knapt rekker å møtes i løpet av året. Vi snakker om alt, får støtte og latter, bytter svært sirlig innpakkede gaver og spiser store mengder fantastisk god mat. Før var vi på restaurant. Nå har vi fått barn. Det gjør ingenting, for det er vel så godt å kunne krølle beina oppunder seg forran den store peisen som å sitte og bli vartet opp et sted i Oslo sentrum.

I fjor ble bloggen født på dette lille julebordet. En tanke jeg kun hadde turt å lufte høyt for Ingeniøren fikk nye vinger og begynte å ta form. To av mine aller fineste ga meg et hardt, men godt spark bak, og når hverdagen kom begynte jeg å skrive. Meninger og følelser, tanker og ideer. Nå står jeg snart ved en ny milepæl og om få dager lanseres bloggen på ny plattform med større nettverk rundt og i et meget godt selskap. Bloggen forblir den samme, med mitt liv og mine meninger som driveren, men innpakningen blir ny. 18. desember er lanseringsdag, og jeg er rett og slett skikkelig spent! Vil du vite mer om de jeg skal samarbeide med så kan du lese mer på deres hjemmeside www.unitedbloggers.no.

Jeg håper og tror dette samarbeidet vil ta bloggen ett hakk videre og gleder meg masse til å se utviklingen utover 2015. For deg som leser blir forandringen forsvinnende liten; du følger meg fortsatt på www.jannorama.no! Nå skal jeg fylle denne rugedagen med litt egenpleiehygge hos Toves Velværerom – jeg har jo tross alt lovet meg selv at dette skal bli den beste ventetiden noen sinne, enten det blir barn av det eller ei!

United Bloggers

Reklamer

Halvtårsdag!

Jeg har blogget i ett halvt år allerede! 6 måneder med sinne, frustrasjon, sterke meninger og familiekaos. Jeg har gitt av meg selv og delt på mine kjæreste, og jeg er overveldet over hvor mange som liker det jeg skriver. Og hjemme har vi faktisk fått det mye mer harmonisk, tro det eller ei.

Jeg syns det er en skam at våre mest leste bloggere stort sett forteller oss om hvordan vi skal kle oss, te oss og pakke kofferten vår. Hvordan oppførsel som strengt tatt minner om tvangstanker er det eneste riktige og der politiske meninger, eller ting som faktisk betyr noe, holdes helt utenfor. At vi, i ett av verdens rikeste land, trenger å flykte inn i fantasimenneskers verdener for å tilfredsstille et eller annet merkelig behov, er fortsatt utenfor min fatteevne, men jeg er glad for at det er plass til oss alle.

På bursdagen min oppsummerte jeg litt av hva jeg har oppnådd og gjort det siste året, og mye av det jeg er mest stolt av, handler jo nettopp om bloggen. Jeg er stolt av at jeg har skapt en stemme, at jeg tør å stå opp for meg og mine meninger, at jeg kler meg så naken som jeg gjør og deler det vondeste som kan bli det fineste. Det er over min fatteevne at innleggene mine har blitt delt så mye, omtalt så ofte og publisert i flere medier. Jeg har blitt invitert til å gjesteblogge på Maddam.no, jeg har blitt sitert i Universitas og jeg har blitt intervjuet av Vårt Land. Jeg har fått med meg folk i tog og inspirert enda flere til å heve sin stemme og ta et standpunkt. Jeg har gitt Prøverørsmødre ett nytt ansikt og tatt med enda fler inn på en guidet tur i det merkelige universet det er å leve i hormonbobla.

Og så i dag, når jeg mer eller mindre går ut i årets sommerferie, står jeg og min familie overfor nok ett innholdsrikt og spennende halvår. Vi skal inn i en ny epoke med barnehagestart og matpakkesmøring. Vi skal på nytt i gang med hormoner og utallige legebesøk. Vi skal møte en helt ny form for tidsklemme og familieorganisering, og vi skal midt oppe i alt dette forsøke å ta vare på hverandre og kjærligheten.

Og dere skal selvsagt få bli med! Jeg er så utrolig takknemlig for alle som følger, støtter, roser og leser. Dere som feller tårer, ler høyt og rødmer når intimgrensa er passert for lengst. Til dere som gir meg varme klemmer og takker for innlegg og innsats, og til dere som slettes ikke kjenner meg, men som allikevel har blitt en del av hverdagen min. Og ikke minst til familien min som så raust lar meg dele av hverdag og barndom, milepæler og småting. Jeg er så stolt over å ha dere rundt meg og så glad for at dere er akkurat dere.

Og hvis du vil gi meg en sommergave og gjøre denne dagen enda bedre; hva med å dele ditt favorittinnlegg på Facebook eller invitere vennene dine til å følge meg og bloggen videre?

Ha en strålende tirsdag – jeg gleder meg til fortsettelsen!

 

Ballonger

And the award goes to…

I all verdens land og rike – i går fikk jeg ei litta pris! Line gjorde en ellers meget grå og trist dag vesentlig lysere ved å gi meg min første Liebster Award. Min største utfordring nå er jo at jeg er så vanvittig dårlig på Blogg at jeg rett og slett ikke helt vet hva det er, men siden jeg er inne i en «kast deg ut i det ukjente»-periode, så kjører jeg på!

liebster-award

1. Når blir du redd?
Jeg får harahjerte av kontroll på bussen! Vet ikke hva som er skumlest; autoriteter i seg selv eller redselen for å bryte en regel!
2. Kulepenn eller blyant?
Løser kryssord med kulepenn og er stadig optimist!
3. Favorittspill/lek fra barndommen?
Barbie; ingen over – ingen ved siden. Hun bodde mellom Nancy Drew og Bobsey Barna og klina veldig mye med Ken…
4. Kleineste øyeblikk?
Kommer ikke unna da jeg bæsja på meg under føding!
5. Minimalistisk eller overfylt hjem?
En god mellomting med store krav til struktur og orden
7. Hva prioriterer du i hverdagen?
Å høre latteren til Lillemann
8. Hva er din største uvane?
SoMe-hang up, Ingeniøren klikker snart!
9. Hvis du kunne vært Kong Harald for en dag ville du…?
Hoppet i senga til Dronning Sonja så den ble skikkelig rotete… Tror hun misliker rot!
10. La du merke til at jeg hoppet over nummer seks før du leste dette?
Ikke litt en gang!

Så kommer det aller vanskeligste, siden jeg ikke er så bevandret i blogg-verdenen. Jeg digger at menn tar til ordet og viser hvordan livet er som pappa i vårt årtusen. Jeg elsker den direkte tonen og de myke hjertene til Pappahjertet og Superpapsen, så mine to første priser går til dere. Her om dagen ble et av mine innlegg linket til av en dame jeg kan kjenne meg så godt igjen i, så Kontorugla skal få en fredagsoppmuntring fra meg i regnet!

Jeg håper dere setter pris på den lille oppmerksomheten og tar utfordringen og svarer på mine spørsmål!

  1. Hvorfor begynte du å blogge?
  2. Hvorfor har du fortsatt?
  3. Hva er det mest spesielle bloggen har ført til for deg?
  4. Ville du helst sittet fast i alderen 10, 25 eller 50? Hvorfor?
  5. Hva inspirerer deg?
  6. Hva irriterer deg?
  7. Hva er ditt forhold til ironi?
  8. Til hvor eller hva drømmer du deg bort?
  9. Hvem gjør deg adrenalinsint?
  10. Hvor trodde du du skulle være i livet nå, da du var 18?

Tusen takk igjen til deg, Line, som har sett min lille blogg og valgt å gi meg denne oppmerksomheten! Ha en riktig fin helg – jeg skal snart begynne å pusse 8.marstogskoa!