Brød til besvær

Vi skal ikke spise kylling, rødt kjøtt forurenser og bør unngås, ferdigmat er verken bra for kroppen eller husmorryktet, for ikke å snakke om sukker, salt, poteter, fett, melk, frukt og uøkologiske grønnsaker. Til våre små er listen uendelig og meningene enda fler. I dag toppa det seg litt for meg; det siste livsfarlige er kjøpebrød!

Ei stressa småbarnsmor roper ut sin fortvilelse og blottlegger sine manglende bakeferdigheter på Facebook; barnet skal snart begynne å spise brød og brått dukker det opp et overraskende og for meg totalt nytt problem. Kjøpebrød inneholder åpenbart så mye fysaker at det er som gift å regne for våre minste, og enhver god mor må ta forkleet fatt og bake til morgendagens matpakke. Og folk lurer på hvorfor kvinner blir slitne?

Altså, jeg tviler ikke på at det er både det ene og det andre i maten vi kjøper som vi ikke vet langtidseffekten av. Og det er helt klart ikke bra med verken for mye sukker eller salt. Jeg er sikkert både uopplyst og naiv når jeg tar det mer eller mindre for gitt at brødet jeg kjøper på Rema 1000 er både spiselig og helt greit sunt for både meg og resten av familien. Jeg vet ikke hva det er jeg ikke har lest eller ikke forstått, men er virkelig så og si all mat vi har tilgjengelig giftig? Må vi alle ha kjøkkenhager hjemme og geit på taket, bli sjølberga for å bli kjernesunne? Og hvor skal egentlig grensa gå for hva relativt ferske mødre og fedre skal bekymre seg over?

I bøker og hefter om barn og ernæring utdelt på helsestasjonen får man en relativt god oversikt over når man bør introdusere hva til de ferske verdensborgerne. Kort fortalt; alt bør lages fra bunnen av. I ei litta linje helt til slutt i kapittelet om grøt nevnes det at «man kan også kjøpe grøt, men vi anbefaler hjemmelaget» – det er så lett atte! Altså, jeg tviler ikke et sekund på at det lett som en plett! Man må bare legge noen korn i vann først. Altså dagen før. Og så må man helst pumpe seg da, sånn at man koker den på morsmelk, for kumelk skal de jo ikke ha. Og ha gjerne i litt usalta smør. Og topp det hele med litt bark. Det siste står ikke der altså. Det var en spøk. Men det kunne stått! Og jeg er så lei av dette evige «mekk det sjæl»-gnålet!

Etter måneder med blodrøde brystvorter, eneansvaret for foringa og angst for å fucke opp amminga med ei uskyldig litta flaske morsmelkerstatning, ja så dukker det altså opp et Master chef-press helt uten sidestykke. Og nei, det er ikke bare mediene eller «Oss kvinner i mellom»; det er Mor Staten som forteller oss at kun det beste er godt nok, og det beste – ja det er det du som lager! Ingen andre. Og Gud forby – vertfall ikke Nestle! Jeg har stått der selv. Med grønnsaksmos i panna og tårer trillende nedover kinnene mens Lillemann lo av mammaen sin og slettes ikke ville ta en eneste smak til av den oransje guffa hun kalte hjemmelaget middag.

Jeg driter i om du baker brød til ungen din om du vil det eller syns det er digg. Jeg skulle gjerne vært der at jeg prioriterte det jeg også, men det gjør jeg altså ikke. Jeg blåser i om du lager grøt eller bare har gitt hjemmelaget mat, poenget mitt er ikke å frarøve deg gleden eller stoltheten ved det, nei jeg applauderer deg! Men når den fortvilte mammaen ikke aner sin arme råd for at barnet skal begynne å spise brød og hun ikke kan bake, ja da syns jeg det har gått for langt. Tenk på alt det rare vi spiste! Alt de da ikke visste om sukker og salt, vitaminer og tilskudd, og ikke minst – fett! Jeg spiste smør med skje om jeg fikk lov – og det gjorde jeg! Folk røyka inne og det ble ikke påbudt med sikring av barn i bil før i 1989!

Jeg unner ingen å sitte med den enorme følelsen av utilstrekkelighet som min gode venninne hadde da hun høygravid satt hjemme med 14 garnnøster fra Nøstebarn og en strikkeoppskrift på tøybleiebukser – og absolutt null strikkeferdigheter og forståelse av hvordan hun hadde havnet i denne håpløse situasjonen. Ikke stå med mel, gjær og hundre velmenende råd om du verken vil eller kan bake. Ikke sett fyr på stavmikseren i et tappert forsøk på å tilfredsstille en helsesøster med klokketro på hjemmelaget barnemat. Gjør det som passer deg, når det passer deg. Det går helt sikkert greit. Ingen vil se på barnet ditt at han spiste kjøpebrød som liten når han er 10 uansett… Og noen ganger kan man kanskje tenke; er det så farlig da? Tilgi meg om jeg tar feil, men jeg tror ikke det…

Hjemmebakt brød

Reklamer

Innhøsting

Vi er inne i den siste sommermåneden. Måneden for bugnende grønnsaksdisker, gylne jorder der det modne kornet svaier med tunge hoder og lett rasling i sensommertørre blader i kveldsbrisen og skumringen. Det er en blanding av et vemodig farvel til en fantastisk sesong – og en sitrende spenning for den som kommer. Jeg velger å bruke tiden til innhøsting av vanvittige mengder voksenpoeng; for med barnehagebarn – da er du voksen da!

Så og si alle mine prinsippielle tanker og ideer rundt barneoppdragelse, kosthold, rutiner og påvirkninger har gått til helvete så langt. Lillemann får både kjeks og is, han spiser på langt nær alltid hjemmelaget mat og svært ofte blir det pølser til middag. Han har plutselig flere leker med batteri enn jeg noen gang hadde forestilt meg at han skulle ha og han har til og med vært på besøk hos folk i bare strømpebukse. Ja jeg innrømmer det; jeg ante ikke hva det ville si å få barn, og jeg ante ikke hva jeg kunne forvente. Jeg hadde ikke filla peiling på hva som kom til å bli viktig for meg eller hva jeg ville prioritere i hverdagen. Nå er det viktigere for meg at han spiser, enn hva han spiser, og jeg er superfornøyd om vi får til noen grønnsaker, litt melk i kopp og tannpuss i løpet av et døgn og ikke bare banan, vann og morsmelkerstatning som en siste løsning.

Det skal legges til at Lillemann på ingen måte er kresen i matveien. Neida, han smaker på alt, prøver til og med gjerne en gang til om han er litt usikker. Han elsker frukt og de aller fleste grønnsaker, syns mat med litt ekstra smak er tipp-topp og klapper i hendene av pasta med pesto (nei, den er heller ikke hjemmelaget). Men som barn for flest er pølser en superhit og is og jordbær slår brødskive så og si hver gang. Og når tiden er knapp, fantasien har tatt 14 dagers ferie i Langtvekkistan og stemningen i heimen er til å ta og føle på; ja da er gode matretter og riktig ernæring dyre!

Nå kunne jeg selvsagt proklamert at vi har laget en ukesmeny eller bestilt ett eller annet Rett Hjem, men så strukturerte har vi nok ikke blitt. Jeg kunne ønske jeg hadde funnet det interessant å lese tre kokebøker i løpet av ferien og legge opp et løp til langt ut i oktober, men jeg har prioritert krim og engasjerende strandlektyre mens Lillemann har gravd i sanda. Jeg har ikke oppdaget en diett eller livstilsendring vi skal følge, jeg har ingen ambisjoner om kortreist mat med to dagers holdbarhet eller grønne alger i enda grønnere smoothier. Nei, vi har rett og slett bestemt oss for å bli vårt eget ferdigmatkjøkken. Til tross for ekstremt liten fryser skal vi nå storkokkelere hver søndag kveld. Vi skal ha mindre råvarer og mer ferdiglaget i de tre skuffene fryseren består av, og sammen skal vi forsøke å unngå det daglige spørsmålet; hva skal vi ha til middag?

Så i dag er tre middager med Hellstrøms fiskegrateng laget, stekt og gjort klart til frysing og oppvarming. Jeg er nemlig hellig overbevist om at livet som småbarnsfamilie blir vesentlig enklere å overleve med storhandling en gang i uka og noen hjemmelagede ferdigretter i fryseren. Og om vi så ikke kommer i mål med rene matretter, fem om dagen eller økologisk hverdagsregime, så vil det vertfall en dag i blant dukke opp noe hjemmelaget på tallerkenen til Lillemann. Og så lenge han kan få spise selv, med gaffel, så er han stort sett superfornøyd!

100 voksenpoeng på en kveld; check!!!

 

IMG_2825

Mor og far på kjøkkenet gir tre middager til senere!

 

P.S. Midt i barnehagestart og ny hverdag på trappene har vi begynt på vårt andre prøverørsforsøk i jakten på lillesøster eller lillebror. Noen som sa spennende og ukjent fremtid?