The Sound of Oldies

Det klikker når jeg går. En prikkende, klikkende, knitrende lyd. Gatebelysningen speiler seg og tøværet har smeltet bort julestemningen. Det drypper av avdanka juletrær og i morgen starter hverdagen. Og jeg, jeg har tatt på meg broddene…

Altså, det er få ting jeg finner så usexy og ødeleggende som brodder. Jeg føler meg 80 år gammel, stotrende og stammende. Beinskjørheten kommer seilende og jeg formelig merker hvordan ryggen krummer seg og selvfølelsen krymper. Men det er ingen vei utenom. Her må broddene på. Ingeniøren befaler…

Da jeg gikk gravid med Lillemann opplevde vi tidenes isete vinter. Det var beinkaldt og isen lå tjukk som et mareritt over alt. Til og med uteboden vår fikk isbelagt gulv og mang en ting var umulig å flytte på før langt ut i april. Og jeg vagga rundt med bollemage og mannens relativt stygge dunejakke med firmalogo på. Verdt å nevne at jeg er 1,58 høy – det er ikke Ingeniøren… Jeg så altså ganske pussig ut, og det ekstremt usikre ganglaget hjalp på ingen måte. Til alt hell var ei av mine beste venninner gravid samtidig, med termin noen få måneder etter meg. Jeg var altså på mitt mest gravide da hun fortsatt trippet rundt på de alltid tilstedeværende og høye hælene og med konturene i ansiktet fortsatt i god behold. Me; not so much..

Jeg strevde meg frem på lave sko og sleit fælt på holka. Og min venninne utbrøt med stor overraskelse; «lar Ingeniøren deg gå ute uten brodder?» Og så var helvete løs… For hennes mann tvang på skoa tvangstrøye hver eneste morgen og i mine øyne kunne han ikke vist omsorg for sin gravide kjæreste på en mer rørende måte! Og jeg gråt. Og jeg kjefta. Og jeg formelig truet Ingeniøren til å dra ut og skaffe meg brodder og bry seg litt mer om meg og sitt ufødte barn!

Så det gjorde han. På Clas Ohlson. Altså ikke de nette små man kan ha i veska, men broddenes svar på traktor! Jeg ble fire centimeter høyere og mistet fullstendig bakkekontakt. Plutselig var ikke omsorgen god nok. Hvorfor kunne ikke min kjære kjøpe ting til meg i butikker med varer for damer en eneste gang? Måtte ALT kjøpes på Clas Ohlson, Europris eller Jula? Jeg var rett ved å føde, i alvorlig hormonubalanse og følte meg som et overopphetet berg på stylter, rett ved å få et seriøst vulkanutbrudd. Livet var rett og slett forferdelig urettferdig…

Jeg har fått nye brodder. De er fortsatt ikke nette, ikke lilla eller feminine. De er kjøpt på Jula eller Clas Ohlson og denne gangen tvinges jeg til å gå med dem. Jeg føler fortsatt artrosen komme seilende og føler meg like gammel som min egen mormor, men jeg tar de lydig på meg og knitrer av gårde etter mann og barn. Ikke vet jeg hva det er, men husfreden beholdes og omsorgen verdsettes og vi klikker oss av gårde på nye eventyr; Ingeniøren, Lillemann, Lille Frø og meg.

004

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s