The Sound of Oldies

Det klikker når jeg går. En prikkende, klikkende, knitrende lyd. Gatebelysningen speiler seg og tøværet har smeltet bort julestemningen. Det drypper av avdanka juletrær og i morgen starter hverdagen. Og jeg, jeg har tatt på meg broddene…

Altså, det er få ting jeg finner så usexy og ødeleggende som brodder. Jeg føler meg 80 år gammel, stotrende og stammende. Beinskjørheten kommer seilende og jeg formelig merker hvordan ryggen krummer seg og selvfølelsen krymper. Men det er ingen vei utenom. Her må broddene på. Ingeniøren befaler…

Da jeg gikk gravid med Lillemann opplevde vi tidenes isete vinter. Det var beinkaldt og isen lå tjukk som et mareritt over alt. Til og med uteboden vår fikk isbelagt gulv og mang en ting var umulig å flytte på før langt ut i april. Og jeg vagga rundt med bollemage og mannens relativt stygge dunejakke med firmalogo på. Verdt å nevne at jeg er 1,58 høy – det er ikke Ingeniøren… Jeg så altså ganske pussig ut, og det ekstremt usikre ganglaget hjalp på ingen måte. Til alt hell var ei av mine beste venninner gravid samtidig, med termin noen få måneder etter meg. Jeg var altså på mitt mest gravide da hun fortsatt trippet rundt på de alltid tilstedeværende og høye hælene og med konturene i ansiktet fortsatt i god behold. Me; not so much..

Jeg strevde meg frem på lave sko og sleit fælt på holka. Og min venninne utbrøt med stor overraskelse; «lar Ingeniøren deg gå ute uten brodder?» Og så var helvete løs… For hennes mann tvang på skoa tvangstrøye hver eneste morgen og i mine øyne kunne han ikke vist omsorg for sin gravide kjæreste på en mer rørende måte! Og jeg gråt. Og jeg kjefta. Og jeg formelig truet Ingeniøren til å dra ut og skaffe meg brodder og bry seg litt mer om meg og sitt ufødte barn!

Så det gjorde han. På Clas Ohlson. Altså ikke de nette små man kan ha i veska, men broddenes svar på traktor! Jeg ble fire centimeter høyere og mistet fullstendig bakkekontakt. Plutselig var ikke omsorgen god nok. Hvorfor kunne ikke min kjære kjøpe ting til meg i butikker med varer for damer en eneste gang? Måtte ALT kjøpes på Clas Ohlson, Europris eller Jula? Jeg var rett ved å føde, i alvorlig hormonubalanse og følte meg som et overopphetet berg på stylter, rett ved å få et seriøst vulkanutbrudd. Livet var rett og slett forferdelig urettferdig…

Jeg har fått nye brodder. De er fortsatt ikke nette, ikke lilla eller feminine. De er kjøpt på Jula eller Clas Ohlson og denne gangen tvinges jeg til å gå med dem. Jeg føler fortsatt artrosen komme seilende og føler meg like gammel som min egen mormor, men jeg tar de lydig på meg og knitrer av gårde etter mann og barn. Ikke vet jeg hva det er, men husfreden beholdes og omsorgen verdsettes og vi klikker oss av gårde på nye eventyr; Ingeniøren, Lillemann, Lille Frø og meg.

004

Advertisements

Nytt år – nye muligheter – ny blogg!

Her er den – bloggen min!

Den handler om mitt liv, mine tanker og vurderinger, mine opplevelser, min familie, mine meninger, men kanskje mest om hverdagen min. Jeg er en gift ettbarnsmor i rekkehus med stasjonsvogn, hytte på fjellet, bikkje og treningskort på Elixia som jeg bruker alt for sjeldent.  Og selv om alt virker ekstremt forutsigbart og ordinært, så blir det jo aldri sånn som man hadde sett for seg eller ønsket. Jeg er ekstremutøver av lister i Excel-ark, men (u)heldigvis passer hverken barn eller livet inn i et rutenett, men jeg gir meg ikke og prøver igjen og igjen…

Jeg vil at denne bloggen skal vise den sanne hverdagen. Den rotete hverdagen som jeg febrilsk løper og rydder opp etter. For vis meg den boka som forbereder deg på at du en dag skal stå ved vasken på badet ditt med unge over armen, bæsj på BHen, gulp i trusa og ei bikkje som står innelukket i gangen nede og hyler av tissatrengthet og det eneste du ønsker deg er fem minutter alene med en kopp nytrukket kaffe som er så gloheit at du brenner av alle de hvite prikkene på tunga på første slurk. Det er ingen som forbereder deg på at du kanskje ikke tør å elske barnet ditt sånn som du har trodd at du skal gjøre fordi du er livredd for at det skal bli tatt fra deg igjen eller rett og slett at det skal dø når som helst! Det står ikke et eneste sted at du plutselig blir livredd for å bli alvorlig syk eller at du ser for deg at du kræsjer med alle bilene du møter på veien når du er ute og kjører. Jeg vil være den boka for deg! Den som forteller deg hva du har i vente eller bare rett og slett gir deg en god latter og en ekstrem glede over det livet du lever.

Å være mamma er en helt ny æra i livet og det forandrer absolutt alt! Plutselig er det jeg som sitter og griner av de romantiske komediene på TV og Johaug som klemmer kongen og ikke mannen min (som er bare litt lettrørt). Jeg blir overdrevent engasjert når venninner forteller at de skal ha barn, jeg glemmer sjokkerende mye, har blitt opptatt av praktiske (!) sko, kakebakeformer og middagsplanlegging. Jeg syns Bamse-klubben virker som det smarteste noen noensinne har kommet opp med og jeg ser fem til vi kan dra på en sånn ferie! Jeg har med andre ord forandret meg til ei dame jeg over hodet ikke kjenner fra før!

Jeg lover på tro å ære å vise dere min sanne hverdag og ikke bare de gangene jeg faktisk slår til og lykkes med en bra middag eller har vært supermamma en ettermiddag. Jeg gleder meg til å ta dere med inn i mitt hverdagseldorado – mitt eget lille JannOrama!

Ibestad 2013