Ok – etter tre dager i charterlivet har vi allerede bytta rom, erta på oss naboer og gitt store plysjdyr dårlig selvtillitt. Vi føler oss litt som førstereisefolk og har høye krav, men lave forventninger. At vi i tillegg lever i et slags All Inclusive-helvete gjør oss enda mer saueflokkete enn vi noen gang har vært. Her er betraktingene – og rådene, så langt!
Vær foreberedt på å komme alt for tett innpå folk du ikke kjenner. Sett på sjarmen og la sarkasmen fly veggemellom internt i reisefølge. Vi overlever stort sett på å slenge lett drit om de rundt oss, og det er på ingen måte vondt ment! Man blir unektelig påtvunget et landsby folk man gjør litt for mye med i litt for lang tid, og da må man ty til det man kan. Det er for eksempel gøy å studere familiers interne justis, kjærstepar som har dratt på HELT feil sted (du vil ikke hit uten barn…) og forskjellige lands barneoppdragelse. Dette er helt klart et studie i folk og fe!
Guider er guider og vanngymnastikk er ikke noe fetere i 2014 enn det var i 84. Man slutter ikke å bli imponert over den evige iveren, den lette stemmen og den enorme optimismen fra 8-20 hver dag. Og når disse stakkars utskremte sjeler i tillegg har blitt beordret til å snakke det man kaller «Skandinavisk», ja så er komikken til å ta og føle på. Jeg har sjeldent følt så med et menneske jeg samtidig har ledd så godt av som på bussturen fra flyplassen til hotellet. En danske som leser et svensk manuskript på «norsk»; stort bedre blir det ikke.
Presis kl 19.06 (!) åpner restauranten for middagsservering, og utenfor står det en bråta mennesker. Små og store familier, alle med små barn, alle med nordisk opphav. Stort sett nordmenn som tripper i takt med den greske taffelmusikken mens de ivrer etter å komme i gang så man får lagt unga. Det er tross alt langt over sengetid og ungene er, som vårt barn, så vant til strenge rutiner at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg om ikke de legges i vanlig tid. I vårt tilfelle resulterer dette i hylskriking, supersinne, tramping i gulvet, lett hysterisk latter, løping i ring, litt mer tramping og ro først rundt kl 24… Derfor har vi nå byttet rom etter tre netter med Knattedisko, cabaret, trylleshow og alskens moro 50 meter fra balkongen. Og det er her turoperatørens rolle virkelig kommer frem. For der den greske resepsjonisten ikke kan fatte at det er et problem at det er et show utenfor døra vår da det faktisk er ferdig så tidlig som kl 22, så forstår norske Øyvind at det ikke er forenelig med norsk barneoppdragelse og sengerutiner. Så da legges det litt press fra den ene og den andre siden, og vips så har man nytt rom.
Og det er tryggheten og forutsigbarheten i dette charterlivet som gjør at vi tross alt elsker det. Lillemann kan spise alt han vil på buffeten (som er overraskende variert og god), vi treffer norske folk og rommene holdes rene etter min standard. Det er ordnede former og man får hjelp når man trenger det. Alikevel er det den ene kvelden vi trilla litt utenfor komfortsonen og spiste på en restaurant i et slags sentrum vi ikke visste eksisterte, at vi virkelig nøt ferien. Så dagene uten allerede betalt lunsj og middag kan komme til å bli våre fineste. Livet nytes best utenfor rammene, men fader heller, la oss kalle en spade for en spade – det er litt digg å komme til dekka bord også!
Lillemann opprettholder saltbalansen
JannOrama 